
|
Annerledes-skolen
Innvandrerelever i samspill med norsk-fødte medelever i et teaterstykke tuftet på urnorske folkeeventyr..
|
 |
|
|
Annerledes-skolen
Tekst og foto:Karina Lein |
| Innvandrerelever i samspill med norsk-fødte medelever i et teaterstykke tuftet på urnorske folkeeventyr. |
Vi er på Huseby skole på Saupstad. Tiendeklassingene fremfører «Eventyrland», et potpurri hvor tilskuerne møter både teskjekjerringa og snekker Andersen. Forestillinga «Eventyrland» er ingen tilfeldig begivenhet ved Huseby, men basert på tradisjoner tilbake til
tidlig på 1980-tallet. I 1981 ble den første teaterforestillinga, «West Side Story», satt opp. Linjene fra da og mot framtidas skole er fulgt videre inn i det skolen i dag driver med innen data, film og video. Det er 25-årsjubilanten Huseby skole - den første åpne skolen i Trondheim - stolt av.
Kung Fu Tse
– Det jeg gjør, forstår jeg. Rektor Per Egil Toldnes siterer Kung Fu Tse.
– Pedagoger har i 2.500 år bekreftet at Kung Fu Tse har rett. Ennå har det likevel ikke gjennomslag i skolen, beklager Toldnes. På Huseby forsøker de å leve etter den kinesiske filosofens tanker. Det første som møter deg når du kommer til skolen, er flagg fra alle verdens land. Med sitt store antall innvandrerelever er Huseby i høyeste
grad flerkulturell. I dag har skolen flest innvandrerelever av alle ungdomsskolene i Trondheim.
Legge til rette
Skolen har en overrepresentasjon av unge som trenger mer tilrettelegging enn gjennomsnittseleven. På Huseby lever under halvparten av elevene i en norsk «kjernefamilie». Å ha mange innvandrerelever krever også ressurser.
– Politikerne må legge til rette for at ungdommene på Huseby får en like god skolegang som i andre bydeler. Får alle skolene den samme pengesummen, får ikke elevene en likeverdig skolegang, hevder Toldnes.
– De færreste av våre elever har datamaskin hjemme. Derfor er det viktigere for oss enn for andre skoler å få ressurser til å lære elevene data, eksemplifiserer han.
Nesa i boka
For å få best mulig skolehverdag for en elevmasse hvor de fleste trenger mer tilrettelegging, satser Huseby på en undervisningssituasjon der elevene er gjensidig avhengig av hverandre. Årets «Eventyrland» er et eksempel på skolens samarbeidsprosjekter.
– Det er spesielt å være elev på Huseby. Vi har prosjekt hele tida, og sitter mindre med nesa i boka enn andre ungdomsskoleelever, tror Kristin Sande. Byavisa møter henne idet hun sammen med basisgruppa si redigerer en film om skolen. I 1999 ble Huseby som den eneste skolen i Norge godkjent som en Apple Distinguished skole for å ta i bruk
datamaskiner som undervisningsverktøy.
Tilhørighet
I en tid da de unges tilhørighet til familien er svekket, svarer skolen med å dele elevene inn i såkalte tilhørighetsgrupper. Basisgruppene har ansvar for hverandres læring i det helhetlige prosjektarbeidet.
– De kan sammenlignes med en familie. Med basisgruppene ivaretar vi nærheten mellom elevene, sier Toldnes. I tillegg har elevene ansvar for eget læringsmiljø, de fysiske omgivelsene på skolen. Det er også elevene som gir besøkende omvisning på skolen.
Seilturer
Praktiske opplevelser noe dagenes unge har lite av. Seilturer, ballongferd, solcelledrevne biler er noe av de opplevelsene elevene har fått som grunnlag for læring.
– Over halvparten av tida hvor læreren er en aktiv part, skjer ingen læring hos eleven, sier Toldnes. Opplevelse har sammenheng med hvilket uttrykk man tar i bruk. Kunstneriske uttrykk er viktig for skolen, som forholder seg spesielt til tre uttrykksformer: drama og teater, elevbedrifter og kunst og håndverk.
– Gjennom å ta i bruk kunstneriske uttrykksformer, kan vi ta bort blokkeringer som i årevis har hindret læring, sier Toldnes.
Karakterfri
– Jeg trives kjempebra her på Huseby. Her har jeg masse venner, sier Cahit Karaman fra Tyrkia. Han har bodd fire år i Norge. Han er med i elevbedriften Flammen som lager talglys.
– Vi må samarbeide for å få bedriften til å fungere, understreker han overfor Byavisa.
– Dessuten har vi ikke karaktera. Bra, sier Cahit og får følge av skolekamerater.
Departementet godkjente nylig at Huseby skole som karakterfri forsøkskole.
– Alt som stenger for god læring må fjernes, ønsker Huseby-rektoren.
|
|
| - Stiller på lik linje |
I et teaterprosjekt stiller alle elever på lik linje. Lærer Anne K. Walbye er ikke i tvil om at et slikt prosjekt er samhandlingsfremmende.
– Elever som kan slite med andre fag, eventuelt på grunn av språket, stiller her på lik linje med de andre. Her må en samarbeide for å få ting til, sier Walbye. Hun har stor tro på å bruke teater for å integrere fremmedspråklige elever. Norsk-kunnskaper får de med på kjøpet.
– Ikke bare skal replikkene sitte. De gjør avtaler og øver sammen. Et slikt arbeid gjør også at de har en felles stolthet, mener drama-læreren. |
|
| – Artig! |
Irena Ruzic fra Bosnia Herzegovina og irakske Melika Kamvar synes teater er flott vei til både å lære norsk og få bedre kontakt med andre elever. Også er det jo kjempeartig! sier de to.
– Jeg lærte mye norsk ved å være med i «Eventyrland», sier Melika. Hun har vært i Norge i snart to år. Som Huseby-elev startet hun i en egen mottaksklasse for å lære norsk. Å spille den gode fe var språklig forløsende. Melika synes i starten det var vanskelig å få kontakt med andre elever. Arbeidet med forestillinga gjorde det
lettere. Nå har hun mer kontakt med både Irena og de andre. Til tross for en mye «strengere» skole, lengter Melika seg tilbake til hjemlandet. Uvissheten om hva som har skjedd med faren, tærer på henne, mora og søsteren.
Irena har bodd i Norge i over ti år. Hun har masse venner på Huseby.
– Så å si bare norske. Jeg tenker ikke over at jeg er utlending, sier hun. Hun har aldri opplevd noe vondt på grunn av at hun er fra et annet land.
– Ingen oppfører seg dårlig mot noen bare fordi hun er utlending, mener Irena.
– Kjempeartig, sier hun om sin rolle i «Eventyrland». Så inspirert er hun at hun søker seg på dramalinja på videregående. Også Irena framhever kontakten alle som var med på «Eventyrland» fikk med hverandre.
– Vi øvde i helger og på ettermiddager. Vi måtte samarbeide. Etterpå har vi vært en del sammen. Blant annet på turer, forteller Irena. |
|
| Artikkelen er en reportasje fra Byavisa, Trondheim. 06.06.2001 |
|
|
|
|
 |
|
|
 |
| BLIR LYS. Cahit Karaman trives på Huseby. |
|
|
 |
FILM. Fra venstre Andrea Allansdatter Eilertsen (f.v.),
Siri Sætre Ulvestad og Kristin Sande lager film om Huseby. |
|
|
 |
| SER FRAMOVER. Rektor Per Egil Toldnes ser mot framtidas skole. |
|
|
 |
| SKUESPILLERE. Irena Ruzic (t.h) og Melika Kamvar trives ved Huseby skole. |
|
|
|
|
| Huseby-kjendiser: |
Kjendiser som har gått på Huseby: Harald Martin Brattbakk (Rosenborg-spiller), Eva Kristin Hansen (AUF-leder), Odd Inge Olsen (Molde-spiller), Joachim Walltin (Brann-spiller), Rune Skjærvoll
(håndballproff Tyskland), Roar Petajamaa (proffbokser), Glenn og Frank Pedersen (pop-gruppa Soda), Frode Jørgensen (kokke-verdensmester), Marianne Mjelde (Norges første kvinnelige F16-flyger),
Tino Fjeldli (konsertmester). |
|
|
|