Kilde:

nr.1, januar 2004

Hva er det med Huseby?

Skal ikke ungdomsskolelever være lei og kjei av alt som har med skole å gjøre? Er det naturlig at de sier de gjerne ville gått det 10. skoleåret om igjen? Slik er det ved Huseby skole i Trondheim.

Huseby skole ligger i et område som kommer dårlig ut i levekårsundersøkelser, og 25-30 prosent av elevene har minoritetsbakgrunn. Dette regnes vanligvis som vel store utfordringer for en skole, men Huseby er faktisk utpekt til en av landets 20 demonstrasjonsskoler, skoler som over tid har utmerket seg gjennom systematisk arbeid for å øke elevenes læringsutbytte og for å bedre læringsmiljøet. 
Mandag denne uka lanserte Universitetsforlaget boka "Jakten på ungdommens skole", skrevet av Huseby-lærerne Lars Petter Eggesbø, Steinar Larsen, Per Myhre, Anita Normann og Per Egil Toldnes, som er rektor ved skolen. Carl Fredrik Dons, høgskolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, har vært redaktør for boka. Lanseringa skjedde ved skolen, og til å presentere og kommentere boka hadde man invitert forlagssjef Arne Magnus, professor i pedagogikk ved NTNU Gunn Imsen, partileder Kristin Halvorsen fra SV og Høyres ordførerkandidat i Trondheim, Frank Jenssen.
Bakgrunnen for boka er det langvarige arbeidet med å finne nye måter å tenke om undervisning på som har preget Huseby skole siden midten av 70-tallet. Etter at skolene i Trondheim hadde gode vekstvilkår på 70- og 80-tallet, ble nittiåra en nedgangsperiode. "Besøkene av interesserte pedagoger fra inn- og utland opphørte, og bare rådmenn besøkte Trondheim for å finne ut hvordan det lot seg gjøre å drive en skole for så små midler. Men det lot seg ikke gjøre", heter det i boka.

SV-leder Kristin Halvorsen anbefaler at arbeidstakere med behov for personalutvikling leser boka "Jakten på ungdommens skole" i stedet for å svi av penger på dyre kurs. Høgskolelektor Carl Fredrik Dons (t.v.) og rektor ved Huseby skole, Per Egil Toldnes, tar godt i mot forslaget.

Nye spor
I denne situasjonen var det at rektor oppfordret personalet til nytenkning, og til å reflektere over eget ståsted i forhold til ìvalget mellom nybrøyting av løyper eller å gå i opptrukne spor etter løypemaskinî. Det som var felles, var at alle skulle ut på ski.
Høgskolelektor Carl Fredrik Dons ved HiST har gjennom flere FoU -prosjekter deltatt i utviklingsarbeidet ved Huseby skole siden -1997.   - Som forsker var det ikke hverdagskost å komme til et så spesielt miljø, som var så åpent for forandring og nytenkning. Her tok man godt i mot en utfordring om å gjennomføre i praksis det man i egne  planleggingsdokumenter sa at man ville med skolen, sier Dons. Utviklingsarbeidet ved Huseby resulterte i det treårige aksjonsforskningsprosjektet "IKT som mediator for kunnskapsproduksjon", finansiert av Kompetansenettverket for IT i utdanning. Dette prosjektet er også  den direkte årsaken til  arbeidet med boka "Jakten på ungdommens skole".
Samarbeidet om dette prosjektet førte til at da klasse 8B startet høsten 2000, la man ut på en pedagogisk reise som ingen riktig visste hvor ville føre dem. For å få til et godt læringsfellesskap, valgte man en opplevelsesbasert start på skoleåret. Allerede den andre uka dro man på tur til Stadsbygd, der aktiviteter som dragebygging og seiling med Lofotbåter bidro til å sveise elevene sammen og skape grobunn for å lære om samarbeid og samhandling. Dette viste seg å være avgjørende for kvaliteten på prosjektarbeidene de seinere gjennomførte.
- Men noen vil si at dette høres ut som det enkelte kaller en lekeskole?
- Nei, tvert i mot. Det handler først og fremst om å sette elevene i en situasjon hvor de utfordres. De må kunne gjøre en jobb, og blir tvunget til å samarbeide for å løse oppgavene. Skole handler om arbeid og samarbeid, og om å finne nye sider ved seg selv. Disse elementene må være på plass før man kan begynne å jobbe med den teoretiske delen av undervisningen, sier Dons. Han mener hovedproblemet ved ungdomsskolen i dag er at elevene får en altfor passiv rolle, der de leies gjennom systemet av lærerne.

Med verktøyskrin på Hurtigruta
For å kunne gjennomføre prosjekter, var det nødvendig med verktøy. Men verktøy er til liten nytte for den som ikke kan å bruke det. Derfor ble det arrangert work-
shops innen bruk av tekstbehandling og regneark, videokamera, iMovie, animasjonsteknikker, foto, Internett-søk, Apple Works og Powerpoint, hypertekst, tegning, laboratoriearbeid, studieteknikk og bibliotekkunnskap. ìHvis prosjektarbeid skal fungere som arbeidsform, er grundig verktøyopplæring en helt bærende forutsetningî, heter det i boka, og denne kunnskapen var en viktig del av det verktøyskrinet elevene fikk med seg ut i prosjektarbeidene. Det mest iøynefallende prosjektet de gjennomførte, var en ti dagers tur med hurtigruta M/S Nordnorge tur-retur Trondheim - Kirkenes, og her var det ikke snakk om noen alminnelig klassetur.
- Prosjektet kan grovt sett deles i tre; de skulle både utføre alminnelig arbeid på båten og jobbe med mer skolerelaterte emner. Men inngangsbilletten vår for å få bli med, var en avtale med rederiet om at de også skulle lage filmer  og fotoutstilling fra reisen. Dette gjorde at de hadde tolvtimers arbeidsdag under hele turen, så da blir det litt fjernt å bruke et uttrykk som lekeskole, sier Dons.
- Det har vært knallhardt arbeid med oppturer og nedturer både for elever og lærere. Det bør også sies at denne arbeidsformen er svært krevende for lærerne, og i boka har de nok vært noe beskjedne i forhold til sin egen kreativitet. Det som skjedde i dette forsøket er også en dokumentasjon på et helt unikt teamarbeid, understreker han.

I stedet for kurs
Marte Bruset Lunde og Kristin Sande fra elevgruppa mener de har lært mer enn de ville gjort med tradisjonell undervisning. 
- Det er klart at vi har gjort vanlige, kjedelige ting også, men også der har vi hatt ei mer praktisk tilnærming til oppgavene. Og det er klart at vi har lært mer - vi måtte jo kunne mer om et tema når vi skulle videreformidle det til andre. Vi hare lært mye om å samarbeide og skape godt miljø. Så godt at mange i klassen egentlig ville gått et år til, sa de. Der fikk de følge av Høyres ordførerkandidat i Trondheim, Frank Jenssen. Han har sjøl vært elev ved Huseby skole, og ga uttrykk for at han godt kunne tenkt seg å ta skoletida om igjen etter å ha lest boka.
En annen som var svært positiv til arbeidsformene ved Huseby, var landets kanskje mest markerte skolepolitiker, Kristin Halvorsen. 
- Denne boka kan godt brukes utenfor skolen også, og kan gjerne leses i stedet for å sende de ansatte på dyre kurs i personalutvikling, sa hun, til stor applaus fra salen. Hun la stor vekt på viktigheten av dyktige lærere og et godt miljø. ? Da er man med på elevenes utvikling og forståelse. Det er viktig å ta utgangspunkt i det som er bra, det å få høre at man er god i noe, gjør at man vokser både som elev og som menneske, sa Halvorsen.
- Hva tar du med deg herfra som du kan bruke politisk?
- En av de viktigste oppgavene våre som skolepolitikere er å støtte de som har nye måter å tenke skole på, og sørge for at de får skikke-
lige rammer å jobbe innenfor. Ellers er Huseby et eksempel som jeg vil ta med meg når jeg rundt på skoler. Det å fortelle om noen som har lykkes, vil forhåpentligvis være til inspirasjon for flere, sier Halvorsen.
Forfatterne er forsiktige med å slå fast absolutte sannheter, men viser heller til konkrete tilfeller der metodene har fungert. Og de har tydeligvis ikke tenkt å slå seg til ro med det de har oppnådd. "Jakten på "ungdommens skole" fortsetter", er den aller siste setningen i boka.

- Mange i klassen kunne godt tenkt seg å gå det 10. skoleåret om igjen, fortalte Marte Bruset Lunde og Kristin Sande fra elevgruppa.