Tekst: Pål E. Solberg/adressa.no
23. april 2002

Kjønnsforskjellene fra lekerommet fortsetter inn i tenårene. Jentene kjøper stæsj og guttene vil ha utstyr for alle pengene.

13-åringene Christoffer Jakobsen (til høyre) og Nirosan Thiyagalingam bruker penger på utstyr og fotball. Mens Gine Camilla O. Wedøe (til høyre av jentene) og Linn Aagaard sverger til jentestæsj. Foto: KRISTIN SVORTE

En fersk forskningsrapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) viser at jenter bruker pengene på klær og sko, mens guttene trives best i data- og sportsbutikker. Fire tenåringer fra Huseby u-skole bekrefter bildet når de blir bedt om å ramse opp hva de ønsker seg mest av alt, hvis de kunne kjøpe det nå.

Brenne cd

- Jentestæsj, sier Gine Camilla O. Wedøe (13) og Linn Aagaard (13). Med klær høyest på ønskelista, om de fikk velge. I tillegg vil Linn ha mobiltelefon. Hun er den eneste av de fire som ikke har det fra før, og hun vil aller helst ha en ny Nokia.

Christoffer Jakobsen (13) og Nirosan Thiyagalingam (13) drar litt mer på det før Nirosan klarer å bestemme seg: - Ny pc, så jeg kan brenne cd'er til kompisene mine.
På gutterommet står det en pc fra før.

Hva er det de fire føler de må ha eller må kjøpe?

- Jeg bruker mest penger på fotball. Kjøper minst to par fotballsko i sesongen, ellers bruker jeg vel 500 kroner i måneden på sportstape, strømper og liverpooldrakter. Liverpool er favorittlaget, sier Christoffer.

- Jeg bruker mest på minidiscspilleren, tomkassetter og cd'er, sier Nirosan.

Kjønnsforskjeller

- Jentene er opptatt av klær, moter, sminke, kino og pop-kultur. De er også veldig opptatt av relasjoner og venner. Mens guttene bruker mest penger på sport og idrett, og de leder an når det gjelder å bruke penger på data og tv-spill, sier SIFO-forsker Ragnhild Brusdal.

Hun står bak en fersk rapport om barn og unges pengebruk. Datamaterialet i undersøkelsen er hentet fra MMIs årlige barne- og ungdomsundersøkelse i 2001. 1173 personer i alderen 8-24 er intervjuet.

- I 13-årsalderen er det veldig tydelige forskjeller på gutter og jenter. Mange tyr til det som er opplest og vedtatt - den kommersielle identiteten når de framtrer som gutt eller jente. De skjuler seg bak det alle andre gjør, sier forskeren.

En ting har de fire elevene på Huseby til felles: De kjører alle rulleskøyter.

- Jeg fikk meg rulleskøyter i fjor, til 2000 kroner. Jeg har brukt dem fem ganger, men jeg fikk også sykkel, sparkesykkel og minidisc i fjor, sier Nirosan, og Gine fortsetter:

- Jeg har plasthjul på mine rulleskøyter, de går tregt. Det hadde gått fortere med gummihjul, sier Gine som også interesserer seg for Ringenes Herre-kort.

Spør hjemme

Hvor får tenåringene pengene til utstyr og stæsj fra?

- Når jeg har lyst på noe, og spør hjemme, så får jeg det, rundt 1000 kroner i måneden, sier Nirosan.

- Jeg også spør foreldrene mine når jeg trenger noe, men det er ikke alltid jeg får, sier Christoffer, og Linn kjenner seg igjen.

- Når mamma får lønning så hender det jeg får lommepenger, men summen varierer etter hvor mye husarbeid jeg gjør. Men det kan bli 300 kroner, sier Gine som også jobber litt i butikk.

Forsker Ragnhild Brusdal har også forsket på lommepenger. I 1998 fikk elever i 6.-9. klasse 227 kroner hver i månedslønn i gjennomsnitt, og penger til klær og fritidsaktiviteter på rundt 1000 kroner i måneden.

Er så elevene på Huseby fornøyde med foreldrenes tenåringsforbruk?

- De kunne ha godt ha brukt litt mer på oss, ja . . .

Det er ikke alle som er like himmelfalne når det gjelder å  kjøre banebrytende skoleforsøk. Karakterer er en kjent målestokk som ikke er så lett å gi slipp på. - Det er artig å få igjen prøver og se hvor bra karakter du  har fått, sier Daniel Kristensen. Nå er både han og  kameraten Onur Genc redd for at denne spenningen skal forsvinne. Enkelte ganger er det konkurranse i klassen  om å få bra karakterer, og noen bruker til og med å vedde penger på hvem som får best karakter, forteller de to. - Men karakterene er ikke bestandig bra heller. - Det er ikke alltid det er så artig å komme hjem med karakterene, men når det går bra er det fint, fastslår Onur.

Det er best å beholde     karakterene, mener både Onur    Genc og Daniel Kristensen. Til    høsten starter begge på    sisteåret på ungdomsskolen.    Foto: BERNT GRAN

Lite informasjon

Hverken Onur eller Daniel har fått mye informasjon om forsøkene. Daniel kan bare så vidt huske at de snakket om det i en norsktime en gang. Da var det mange av de som vanligvis fikk dårlige karakterer som syntes det var bra å få et nytt system, mens de som fikk bra karakterer ville beholde dem, forteller Daniel. De vet ikke hva som eventuelt skal erstatte karakterene, men de tror kanskje det er et slags poengsystem.
Det er også planer om å komme med et alternativ til ordenskarakteren, og på dette området er de definitivt kategoriske.

- Den må beholdes. Det er mange som skulker og kommer for sent, forteller begge to, og tror at dette problemet bare blir verre hvis ordenskarakteren forsvinner.
Når alt kommer til alt mener de at de egentlig ikke vil forandre på noe. De er for gamle til det.

- Jeg tror det er enklere å begynne med dem som skal starte i åttendeklasse, sier Daniel ettertenksomt.
- Vi er vant med karakterer, og da er det enklest å fortsette med det.
Det er best å beholde karakterene, mener både Onur Genc og Daniel Kristensen. Til høsten starter begge to på sisteåret på ungdomsskolen.

Adresseavisen   07. juli 2000 

Karakterfri ungdomsskole

Elevene ved Huseby ungdomsskole kan fra høsten velge om de skal bli evaluert med karakterer.

Hvis alt går etter planen, vil fire ungdomsskoler i Trondheim kjøre en rekke forsøk på forskjellige områder innenfor organiseringen av blant annet undervisning, fagplaner og timefordelinger. Det mest radikale forandringen vil finne sted på ungdomsskolene på Huseby og Lade. Begge skolene vil søke å finne andre vurderingsformer av elevene. Det vil i praksis si at tradisjonell karaktergivning vil forsvinne. Forsøkene, som går under navnet "Ungdomsskolen går nye veier", er planlagt til å gå over tre år.

Hvor omfattende forsøkene vil bli, er ennå ikke klarlagt, men to premisser ligger klart både fra departement, fylke og kommune: Det skal være full frivillighet fra både foreldre og elevers side om de skal bli med på forsøkene, samt at det skal være konverteringsmuligheter slik at opptak på videregåendeskoler etter endt grunnskole skal skje på lik linje med andre avgangselever. Rådgiver hos kommunaldirektøren for utdanning i Trondheim, Eilif Olsen, har stor tro på prosjektet.
- Jeg har klokkertro på at forsøkene kommer til å forløse energi både hos elever og lærere, sier Olsen. Han tror forsøkene vil gi en mulighet for større individuell tilpassing av undervisningen, samt at det skal kunne føre til mer informasjon tilbake til de foresatte om elevens nivå på skolen.

Huseby ungdomsskole har tenkt å starte forsøkene allerede til høsten, mens Lade sannsynligvis venter til neste år. De to skolene har to forskjellige alternativer til karakterene. Huseby skal kjøre noe som de kaller modulbasert sertifisering. Dette vil si at elevene får et sertifikat når de har kommet til et visst nivå på kunnskap og ferdighet. Dette systemet eksisterer allerede innenfor såkalte IKT-fag, der datakompetansen måles etter hva eleven har bevist den behersker. Sertifikatene medfører at det til stadighet er noe å strekke seg etter, samtidig som de medfører både frihet og forpliktelser. Eilif Olsen er heller ikke fremmed for å prøve ut dette på ordenskarakteren.
- God orden kan føre til større frihet i form av for eksempel ti timer i uken med egendisponering av tid, forteller Olsen.

- Vi har oppmuntret skolene til å tenke alternativt når det gjelder karakterer, sier ekspedisjonssjef i Kirke- undervisning- og forskningsdepartementet Hanna Marit Jahr. Foreløpig er Trondheim alene i landet på å kjøre alternative karakterforsøk, og Jahr synes det er modig gjort og bra at det politiske klimaet i Trondheim har åpnet for dette.
- Det er interessante og viktige forsøk som blir spennende å følge, fortsetter Jahr. Det har vært liten forsøksvirksomhet i den norske grunnskolen siden forsøkene med niårig skole pågikk på 1950-tallet og utover, og departementet mener det er viktig å få testet ut nye modeller med tanke på den videre utviklingen av grunnskolen.

I tillegg til Huseby og Lade vil det også bli kjørt forsøk med alternative opplegg ved ungdomsskolene Furuhaugen og Sverresborg. Det som skal avvike fra tradisjonelle opplegg på disse skolene er blant annet andre arbeidstider for lærerne og avvik fra deler av lære- og fagplaner. Sverresborg skole har i tillegg søkt om å få avvike fra krav om kompetanse hos undervisningspersonalet, ut fra det ønsket om å prøve ut andre yrkesgrupper som lærere. Neste år åpner sannsynligvis ungdomsskolene Charlottenlund og Åsheim for å kjøre forskjellige forsøk på undervisningen, og det vil bety at halvparten av Trondheims 12 ungdomsskoler vil være med i forsøksordninger.

Rådgiver Eilif Olsen forteller at det kommer til å bli opprettet et nettverk for de seks skolene som først blir med på forsøkene, der erfaringer skal utveksles kontinuerlig. I tillegg skal et større nettverk som inkluderer alle skolene i Trondheim opprettes, slik at alle skal få mulighet til å høste kunnskap av de alternative metoder som vil bli tatt i bruk. Etter tre år vil det bli stopp for forsøkene. Da vil oppleggene bli gjenstand for grundig evaluering med tanke på fremtidig opplegg.
- Vi håper vi kan bli lokomotiv for den videre utviklingen av den norske skole, fastslår rådgiver Eilif Olsen.

Adresseavisen 6. juli 2000

Kult - og harry                       Fra Adresseavisen 15. juni 2000

Mobil er ikke alltid tøft. - Når folk briefer med mobilen sin, er det lamt, sier Torkil Stai. Og store mobiltelefoner kan være harry. Motorola, for eksempel, sier Lisa Anthun.
ngen av de to har fått seg mobiltelefon - ennå. Det har derimot Lasse Frydenlund, og Cathrine Bye. Alle går i åttende på Huseby skole i Trondheim.
Lisa har lyst på mobil. Og Torkil Stai synes mobil kan være kult. - Jeg skulle gjerne ha hatt, sier han. Kanskje skjer det i løpet av neste år. - Jeg skal jo konfirmeres.
Men at åttendeklassinger trenger mobil for å være med, det tror de ikke. - Slik håper jeg ikke det blir, heller ikke i årene fremover, sier Lisa.
At mobilbrukere skulle lese mindre lekser enn andre ungdommer, synes de høres usannsynlig ut. - Det må være feil, mener Lasse.
- Hva bruker dere mobilen til.
- Til å ringe, selvfølgelig. Og til å sende tekstmeldinger. Det siste er det viktigste med å ha mobil, mener Cathrine. Både hun og Lasse har lagt igjen mobilen hjemme. Hans er orange, med gjennomsiktig deksel. Cathrine har to.
På skolen er det forbud mot å ha på mobilen. Brytes forbudet, kan den bli inndratt.
- Hva sender dere meldinger om?
- Om hva som skjer, og hvor vi skal møtes, sier Cathrine. Hva gjør så de uten mobil?
- Vi får vite det av dem som har, sier Lisa. Helt ukjent er heller ikke hun med meldingssystemet.
- Det hender jeg sender meldinger fra andres telefoner.
Cathrine forteller at det går an å laste ned bilder fra Internett og sende dem via mobilen. Men akkurat det har hun ikke prøvd ennå. Ifølge Torkil og Lasse er det forskjell på guttenes og jentenes meldinger. - Jentene sender oftere Jeg liker deg-meldinger. Guttene sender mer vitser

Adresseavisen 15. juni 2000

Fra nr.1 -2000

Apple Distinguished School  i Norge

Huseby skole i Trondheim

Som nevnt i forrige nummer (av MacNews) er Huseby Skole iTrondheim klassifisert som den første Apple Distinguished School i Norge.  Dette ble markert med en offisiell seremoni fredag 22. oktober  med gjester fra inn- og utland. Fra Apple Norge kom Live Leer, fra AppleEuropa kom Josiane Morell. Trondheim kommune var representert med skolesjefen Jorid Midtlyng. MacNews var tilstede, og vi vil her gi en full reportasje. Av Bjarne Jullum/ MacNews

  Om Huseby skole

Huseby skole er bygget i 1976 og ligger sør for Trondheim. Skolen har 320 elever  fra 14 til 16 år og 34 lærere. Skolen er tilknyttet studentnettet som administreres av Trondheim kommune. 

Kommunen driver serverne for alle skolene og nettet er fiberoptisk. Alle lærere og elever bruker E-post, det er en PC i hvert  klasserom som brukes til E-post og internett. To klasserom er utstyrt med Mac'er. Det er et datarom med 6 eldre Mac'er, biblioteket har ca 12 maskiner og det er nå innredet et nytt datarom med iMac'er. Det nye datarommet kan bare brukes av "godkjente" elever. Dette rommet brukes mest til bildebehandling, produksjon av videofilm og presentasjoner som vises med datafremviser.

  Bakgrunn for prosjektet

ACOT (Apple Classrooms of Tomorrow) er et forskningsprosjekt som involverer skoler rundt om i verden. Gjennom tolv års innsats har ACOT forsket på samspillet mellom teknologi og undervisning.

Apple ønsker nå at skoler i Europa også skal kunne nyttiggjøre seg resultatene fra dette forskningsprosjektet. Det er på denne bakgrunnen at Apple Distinguished Schools prosjektet ble startet.

Apple har derfor nylig valgt ut en rekke skoler i Europa som skal ta del i dette nye programmet i tillegg til de skolene som allerede har vært med i andre deler av verden. Gjennom dette legges forholdene til rette for utviklingsorientert samarbeid mellom skoler i ulike land, hvor en også kan dra nytte av tidligere resultater og erfaringer i ulike prosjekt.

   Målsetting

Apple Distinguished Schools programmet er utviklet for å hjelpe skolene til å ta i bruk datamaskiner som undervisningsverktøy.

   Kriterier

Skolene som er deltakere i programmet Apple Distinguished Schools er valgt ut fra flere kriterier bla. skolens egne utviklingsplaner i forhold tilteknologi og IKT skolens kompetanse innenfor utviklingsarbeid generelt og personalets holdning og kompetanse med hensyn til erfaringsutveksling

Hver enkelt Apple Distinguished School må ha sin egen web-side og være villig til å bruke ulike multimediaverktøy. Det er et krav til skolen at den skal produsere resultater med høy kvalitet, og at resultatene skal synliggjøres.

I løpet av dette skoleåret er det valgt ut flere skoler som kan delta i programmet. Nå består det av skoler i Malonne - Belgia, Stockholm - Sverige, Kirkcaldy - Skottland, Corby - Storbritannia, Berlin - Tyskland, Moskva - Russland, Izmir - Tyrkia, Jesi - Italia, Lods - Polen, Paris - Frankrike, Heesch - Nederland og Trondheim - Norge.

Lærere fra alle Apple Distinguished Schools deltar på kurs i bla. integrering av teknologi i undervisningen. Alle skolene er tilknyttet Apple Distinguished School nettet som kommunikasjonsbase, og det legges stor vekt på samarbeid mot en forskningsbasert, innovativ utvikling.

   Åpningseremonien

Seremonien begynte med musikalsk opptreden av elever fra skolen. Deretter holdt skolens rektor Per Egil Toldnes en innledning. 

Etter innledningen snakket Skolesjefen i Trondheim kommune, Jorid Midtlyng,

Hun sa at Huseby skole var blant de første som tok i bruk informasjonsteknologi når det verktøyet kom, og så muligheter og fremtid i det. Ikke bare startet skolen tidlig, den har også lykkes i å være en spydspiss når det gjelder å ta i bruk denne nye teknikken.og det i en tid hvor lærerne tilhører den generasjonen som ikke er født med informasjonsteknologi. Og det er en spesiell utfordring. Hun sa videre at skolen er kommet så langt at kommunen kan bruke den for å spre informasjon om bruken av dette verktøyet i hele ungdomsskolen. Huseby Skole tar mål av seg til fortsatt å være en spydspiss i dette arbeidet, og det er vi glad for, sa hun videre.. Hun fremhevet den måten skolen har valgt å bruke dette verktøyet på, og de temaene de bruker det i. I en storkommune som Trondheim er det alltid en utfordring hvordan vi skal gå i takt, samtidig som den enkelte  må få utvikle sin egenart. og få gå sine egne veier, sa hun videre. Og hun trodde at Huseby skole hadde funnet den rette avveiningen mellom dette. Hun gratulerte skolen med kontrakt med Apple og sa at det gir skolen muligheter som Trondheim kommune ikke kan gi, i hvert fall ikke ennå. Dette prosjektet gir Trondheim kommune muligheter som den ennå ikke har. Og at det kan berike kommunens samlede erfaring med informasjonsverktøy i en fremtid hvor vi ennå ikke vet veien, bortsett fra at den går fremover. Jorid avsluttet med å overrekke en bok om
 Trondheim til Josiane Morell fra Apple.

Josianne Morell fra Apple og Steinar Larsen                                    Steinar Larsen, Josianne Morell og Live Leer

Deretter holdt Josiane Morell  en presentasjon hvor hun fortalte om prosjektet ACOT (Apple Classrooms of Tomorrow). Hun sa også hva man bør legge vekt på ved valg av maskiner til en skole, nemlig at den er klar til å kobles til internett og har kommunikasjon innebygget. Hun la også vekt på Airport, Apple's trådløse nettverk. Det kan tilkobles 10 maskiner til en Airport basestasjon. Airport har en rekkevidde på 50 meter, og det betyr at skolen ikke behøver å strekke kabler.

Etter presentasjonen til Josiane Morell fikk vi et interessant foredrag om læringsprosessen ved rektor Per Egil Toldnes.

Han begynte med å si at skolen har tradisjon på å etablere en felles plattform, en felles forståelse av ting. Det vi kaller for felles forståelse er først og fremst snakk om elevsyn og læringsyn, sa han videre. Han la fire stikkord til grunn for foredraget: ansvar, aktivitet  engasjement og aktiv deltakelse i læringprosessen. Dette vil si at eleven blir en produsent og ikke en reprodusent. Eleven skal produsere kunnskap, og kunne presentere den videre. Læring skal foregå på to nivåer, fortsatte han. Først skal eleven jobbe med innlæring av et stoff, men læringsprosessen er ikke fullført før eleven har gitt det sitt eget uttrykk slik at eleven kan formidle det til andre. Det er viktig for elevene at lærerne snakker "et språk" slik at alle har en felles plattform i læringsprosessen. Skolen har lang tradisjon med å gi elevene ansvar for sin egen læring. Skolen mener at det er viktig at elevene er med å tar avgjørelser og legger opp sin læringsprosess. Det har blitt naturlig å arbeide med prosjekter og problembasert læring, med fokus på eleven som produsent av kunnskap og kultur. Som et resultat av dette har Huseby skole utviklet stor kompetanse innenfor kunst og drama.

Så fikk vi en presentasjon av Steinar Larsen som viste hvordan prosjektet blir gjennomført på skolen, med eksempler på hva elevene har gjort, og hvordan de bruker data til å lære mer om det de arbeider med. I formingsundervisningen scanner elever malerier og gjør om disse til strektegninger på skjermen slik at de lettere kan se oppbyggingen og
komposisjonen. 

Fra det nye Mac-rommet	Fra det nye Mac-rommet

Han viste animasjonsfilm hvor elevene hadde brukt plastelina til å forme figurene i filmen. Han trakk også frem et prosjekt fra kjemiundervisningen hvor elevene hadde filmet en kjemisk prosess medfaste tidsintervaller og deretter laget en film som viser hva som egentlig skjer (noe du ellers ikke kan se).

Det nye Mac-rommet brukes mest til videoproduksjon	Videofilming

Den røde tråden i dette er at elevene lærer mer av  lage animasjoner på skjermen enn å lese bøker og høre på lærere.
Etter at åpningseremonien var over var det omvisning på skolen.

   Avsluttende kommentar

Etter presentasjon og omvisning blir det tiltil et kort intervju med rektor Per Egil Toldnes.

Apple stiller visse krav for at dere skal bli godkjent, kan du si litt om det?

For å si det litt kort, så er det et perspektiv som vi er veldig enig i og som vi står for, nemlig at man skal være åpen og dele det man utvikler med andre. Vi skal være etut stillingsvindu over for andre, altså skoler lokalt. Det betyr at den kunnskapen og erfaringen vi utvikler her kan vi igjen dele meda ndre, ved å drive kurs lokalt her og ved å legge det ut på nettet slik at det kommer et større publikum til gode. Det er klart at det er vi interessert i.

Rektor Per Egil Toldnes

Det er den måten vi opplever at vi utvikler oss på, nemlig at vi kan være i kommunikasjon med skolene både lokalt og internasjonalt. Det er i grunnen det som e rkravet til oss, nemlig at vi er utviklingsorientert og at vi er villig til å ta i mot besøk og at vi er aktiv i vår delingsprosess og formidlingsprosess, avslutter Per Egil Toldnes.

Gjengitt med tillatelse fra 

Innstilling av ITUs hovedprosjekter 2000-2003

Bakgrunn
Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) lyste 6. september 1999 ut forprosjektmidler for planlegging av innovative forsknings- og utviklingsprosjekter for perioden 2000-2003. ITU mottok, innen fristen 1. november, 36 søknader. Disse varierte i stor grad med hensyn til både valg av tema og hvilket institusjonsnivå det ble fokusert mot. I desember 1999 ble15 søkere innvilget 50 000,- i forprosjektstøtte, samt at et miljø fikk delta videre som søker i hovedprosjektrunden uten å bli tildelt midler.

. Fra ITU har det vært understreket at hovedprosjektsøknadene skal være forankret i:

a) Et helhetlig perspektiv knyttet til pedagogikk, IKT og organisasjonsutvikling,
b) En spesifisering av hvordan ulike IKT-former (eksempelvis presentasjons- og drillprogrammer, simuleringsprogrammer og samarbeidsapplikasjoner) kan bidra til å fremme og optimalisere læringskvalitet i ulike undervisningsituasjoner,
c) utvikling og bruk av IKT i konstruksjonen av læresituasjoner.

Hovedprosjektsøknader
Fristen for innlevering av hovedprosjektsøknad gikk ut 18. februar 2000. Alle søknadene holdt et høyt faglig nivå. Følgende har vurdert søknadene: Forskningsleder Bent Andresen (Danmarks lærerhøjskole, København), førsteamanuensis Tone Bratteteig (Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo) og professor Roger Säljö, Pedagogisk institut (Göteborgs Universitetet /KK-stiftelsen).


31. mars 2000 ble følgende tildelt hovedprosjektstøtte:

IKT som mediator for kunnskapsproduksjon
Prosjektet orienterer seg mot skjæringsfeltet mellom forskning og utviklingsarbeid ved Huseby ungdomsskole, som lenge har drevet utviklingsarbeid med prosjektarbeid og IKT. Skolen ble i 1999 utnevnt som norsk representant i nettverket Apple Distinguished School. Fokus mot elevenes opplevelse av prosjektarbeid med IKT.

Midler: Prosjektet er innvilget 500 000 kr årlig i perioden 2000-2002.
Prosjektleder: Carl F. Dons,
Ansvarlig institusjon: Høgskolen i Sør Trøndelag, avd for lærerutdanning.
Institusjonsnivå: Grunnskole.

ITU takker
ITU vil presisere at mange av søknadene holdt et høyt faglig nivå, og vi har vært så heldige å kunne velge blant de beste. ITU takker alle som har arbeidet med og sendt søknader. Når det gjelder avslag, håper ITU at vi kan ved en senere anledning får muligheter til å igangsette nye samarbeidsprosjekter med aktuelle miljøer.

Med vennlig hilsen
ITU

Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Det utdanningvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Tel 22858277 Fax 22858241 - P.B. 1161 Blindern, 0317 Oslo