|
HUSEBY SKOLE OMTALT I MEDIA
- BLOKKERING AV MOBILTELEFON (COMPUTERWORLD)
- IT-PROSJEKT PÅ HUSEBY SKOLE (DIGI.NO)
- PROBLEMATFERD I UNGDOMSSKOLEN (ADRESSEAVISEN)
Blokkerer
mobiltelefon
Et klasserom hvor mobiltelefonen ikke virker blir testet ut ved
Huseby skole i Trondheim. Både nettselskaper og Post- og Teletilsynet
er skeptiske til et system som begrenser bruk av mobiltelefon.
Britt
Wang Løvvik
TRONDHEIM: En liten, patentsøkt enhet montert i strømnettet,
fjerner problemet med mobiltelefon og tekstmeldinger i klasserommet.
Eller, om ideen til oppfinner Atle Sægrov slår til; i restauranter,
teater og kinosaler.
- Det er alle klagene fra lærere som opplever
mobiltelefon som forstyrrende for undervisningen som ga meg ideen, sier
Atle Sægrov. Han har laget et system som tar knekken på
mobiltelefonen.
Lærerne ved Huseby skole er svært fornøyde, og Sægrov
har søkt patent på ideen.
Blokkeringen av mobiltelefonen kan avgrenses til svært
små soner, eller bygges ut til å gjelde hele bygg.
Daglig møter mobiltelefonbrukere
"forbudsskilt" som sier at mobiltelefon ikke er ønsket.
Bankfilialer, bensinstasjoner, apotek og sykehus har allerede markert
seg som mobiltelefonfrie soner.
Første skritt
Et ferdig utviklet system skal avgrense sonene så
snevert at mangel på dekning kun gjelder et bord, eller en del av et
rom.
- Akkurat som vi er vant til røykfrie soner i et
lokale, kan mobiltelefonen henvises til spesielle områder, forteller Sægrov.
Ikke alle er like glade for oppfinnelsen som kan
begrense bruk av mobiltelefoner. Post- og teletilsynet er bundet av
konsesjonsavtaler gitt til Telenor og Netcom, men det er likevel første
gang de har hørt om et system så er så nøyaktig soneavgrensende som
Sægrovs oppfinnelse.
Trondheim kommune har imidlertid stilt seg positive
til forsøket.
- Vanligvis skal det litt til før man får lov til
å gjøre en slik test på en skole. Men noe av styrken til Trondheim
kommune er at de også er forskningsorienterte.
Et utbygd telenett for mobiltelefon, samt at
telefonene blir stadig billigere, har gjort at bruken har eksplodert.
Ifølge tall fra Netcom er over 55 prosent av
brukerne under 30 år. Foreløpig utgjør barn under ti år én prosent
av Netcoms kundemasse. Men det er grunn til å anta at tallet er
stigende, og at tyngdepunktet i aldersfordelingen blir stadig lavere.
Bruken av tekstmeldinger er ifølge nettselskapene økende,
og hver femte kunde hos Netcom opplyser at bruk av tekstmeldinger er
hovedårsaken til anskaffelse av mobiltelefon.
Enkelt
Systemet Atle Sægrov har søkt patent på, kan
styres selektivt. Det slipper nødsamtaler gjennom, mens vanlig trafikk
stopper.
I skolesituasjon oppleves mangel på dekning som en
mildere sanksjonsform, enn å få telefonen inndratt.
- Elevene vet at det ikke er lov å bruke telefonen i
timene, men det er nærmest umulig å håndheve reglene med
"vibrerende" ringesignaler, og stille tekstmeldinger, sier Sægrov.
Sivilingeniør Sægrov ønsker at tjenesten han har
funnet opp, skal bli et vanlig tilleggsvalg der mobilnett etableres i
bygninger eller som en tjeneste det er mulig å etterinstallere.
Systemet er enkelt å installere i vanlige strømuttak,
og lett å styre fra et sentralt sted. På skoler kan man velge
tidspunkter for aktivering som følger undervisningsplanen.
- Nøkkelen er at systemet finner mobiltelefonens
posisjon. Systemet måler telefonen, og styrer tilgjengeligheten. Derfor
kan jeg definere skarpe skillelinjer mellom dekning og mangel på
dekning. Dette er en ny metode, som ikke baserer seg på støysendinger
på telenettet, sier Sægrov.
Nøyaktighet
Mens elever og lærere på Huseby skole lever i en
mobilfrisone, jobber Sægrov videre med fininnstilling av et system han
har stor tro på. Nå er han nede på fem til seks meter i feilmargin.
40 prosent av elevene i 10. klasse på Huseby har
mobiltelefon, og Sægrov var spent på reaksjonen fra elevene.
- De oppdaget veldig raskt at de ikke hadde dekning i
klasserommet, og aksepterte situasjonen raskt. Vi innførte i samarbeid
med skolen blokkeringen uten at elevene ble informert, sier Sægrov som
dermed også sparer elevene for å bli fratatt mobiltelefonen.
- Det er mulig at elevene ikke vil protestere høylytt.
Det er ikke lov å bruke telefonen i timene, og all bruk har derfor måttet
foregå i smug, sier Sægrov.
Forbud mot bruk av mobiltelefon i timene er en del av
skolens reglement. Men i "klassenes time" ved Huseby skole,
nevnte ikke tiendeklassingne mangel på dekning med et ord. Sægrov tror
at elevene aksepterer mobilforbudet, men han hadde forventet seg mer bråk.
Artikkel publisert mandag 1. november 1999 i
COMPUTERWORLD
Huseby uten
signal
Testresultatet fra Huseby skole i Trondheim kan fortelle om fornøyde
lærere. I den mobiltelefonfrie sonen foregikk undervisningen uten
forstyrrende fikling med mobiltelefonen.
For første gang i Norge er det prøvd ut en løsning
som gir elever og lærere ro i undervisningssituasjonen. Rommet de
sitter i er skjermet, hit når ingen nettleverandører inn med sine
signaler.
Testen på Huseby var avgrenset til klasserom, mens
utearealer og andre deler av bygningen fungerte som normalt.
Atle Sægrov er oppfinner og initativtaker til
testen, og han plasserte kontrollenheten under taket i
undervisningsarealet i en stikkontakt, behørig skjult under et
plastdeksel for å beskytte enheten mot hærverk.
Inspektør Ivar Aune ved Huseby skole har hverken hørt
negative reaksjoner, eller uønsket mobilkiming så lenge testen varte.
Permanent løsning
Det finnes ingen livsviktige årsaker til at elever
skal kunne bruke mobiltelefoner på skolen, og skal det brukes er lærene
enige i at bruken kan begrenses til skolegården.
- Jeg ser ikke bort fra at det kan være aktuelt å
installere et likt system dersom skolen får tilbud om det, sier Aune i
rapporten fra Huseby skole.
Lærerne på skolen er enige i at skal de få bukt
med problemet med mobiltelefoner i timene, må fornuftige løsninger
testes. De ser at tettheten av telefoner bare vil øke blant elevene, og
at å hindre mobiltelefondekningen i undervisningsområdene er en god løsning.
Artikkel publisert mandag 1. november 1999 i
COMPUTERWORLD
|
|
Huseby skole -
Apple
distinguished school i Norge:
Suksess med IT-prosjekt på
Huseby skole
Av Therese
Werenskiold
Første gang publisert 10/22/99 03:28 PM CEDT.
Sist endret 10/26/99 10:29 AM CEDT
Oslo (10/22/99) - Huseby skole i Trondheim
opplever noe som ikke er vanlig blant ungdomsskolene i Norge;
elevene må jages hjem om kvelden. Etter at skolen ble utpekt til
norsk representant for Apple Distinguished School har Huseby opplevd
en elevinteresse uten sidestykke.
Apple Distinguished School har som sitt mål å integrere
kunnskaper innen ulike fag ved å benytte teknologi som en
katalysator. Den teknologidrevne undervisningsformen har ved Huseby
skole stimulert elevene til et engasjement langt utover
definerte undervisningsrammer.
Som norsk representant for Apple Distinguished School har
elever og lærere ved Huseby skole tilgang til et omfattende
erfaringsmateriale fra USA og
England. Her har informasjonsteknologi vært integrert i
undervisningen de siste 15 årene, noe som har resultert i en ny
pedagogisk tilnærmingsform.
Rektor ved Huseby skole, Per Egil Toldnes, sier til digi.no
at skolens utgangspunkt er en tradisjon og god forståelse for
utviklingsarbeid. Dette er ett av mange prosjekter som skolen driver
på denne "plattformen".
Utstyrt med et videokamera og en fysikkoppgave om vann forsvant 12
elever som var med i en pilotprosjekt-gruppe ved Huseby skole, i
mange himmelretninger. Noen endte opp ved Skipsmodelltanken hos NTNU,
andre foretok intervjuer med sentrale forskere, mens andre igjen
fant veien til den lokale laksetrappen.
Når alt materialet var samlet inn og skulle redigeres, var det nødvendig
med fysikkunnskaper for å kunne sette det hele i sammenheng. Ikke
bare lærte elevene det de skulle og mere til, de måtte i tillegg
jages hjem ved ni-tiden om kvelden.
Disse elevene hadde en Apple-maskin med nødvendig kapasitet til
bildebehandling og animasjon tilgjengelig. Nå har skolen fått 14
maskiner fra Apple, og kan dermed gå igang med nye prosjekter.
- Skolens læringssyn er basert på at elevene selv skal få tak i læringsstoff,
og resultatet skal presenteres for andre; både lærere og elever.
Med det nye utstyret, datateknologi og videokamera, lager elevene nå
så gode presentasjoner at tilskuerne også lærer noe av
prosjektene, avslutter Toldnes.
For lærerne ligger utfordringen i å la kunnskapen flyte, slik at
denne fordeles til samtlige elever, ikke minst ved at elevene
underviser hverandre. Huseby skole har etablert et nært samarbeid
med NTNU, der tre pedagoger fra Institutt for
Informasjonsvitenskap, Institutt for Allforsk og Biologi deltar i
etterutdanningen av lærere ved Huseby skole.
Hentet
fra: www.digi.no |

|
Skole
og utdanning 
Adresseavisen Fredag, 28. januar, 2000
|
Skole
ber politiet om hjelp
|
|
Snart
kommer politiet til 8. og 9. klassene ved Huseby skole.
Dette er et av grepene skolen tar for å møte den økende
tendensen til gjengdannelser, mobbing, vold og
rusmisbruk blant ungdommene.
 |
Elevrådsformann
Tor Merakerli (t.v) og rektor Per-Egil Toldnes
sier at gjengtendensene i Saupstadområdet ikke
er verre enn andre steder. Skolen vil likevel ta
tak i problemene før de kommer ut av kontroll.
Foto: RUNE PETTER NESS
|
 |
Politiet fra Heimdal politistasjon skal gi elever og lærere
råd om hvordan de skal forholde seg og få bukt med det
stadig tøffere miljøet på skolen og i Saupstad-området.
Skolen og politiet ble enige om dette på et møte
onsdag.
I går kveld ble den samme problematikken tatt opp på
møte i foreldreutvalget og det såkalte enhetsstyret
hvor også elever er representert, og skolen er også i
ferd med å søke assistanse hos Hjelpetjenesten i
distriktet.
Dette skjer etter at skolen har forsøkt å kartlegge
situasjonen. Blant annet har rektor Per-Egil Toldnes
hatt møter med samtlige klasser og lærere.
Tidligere har 9.klassingenes foreldre diskutert
forholdene i møte.
Toldnes presiserer at skolen ikke har dokumentert
noen konkrete tilfeller av voldsutøvelse, våpenbesittelse
og bruk, narkotikaomsetning eller andre direkte
ulovligheter. Håndgemeng mellom elever har imidlertid
forekommet, og etter henvendelser fra foreldre og elever
er det registrert en tilspissing av ungdomsmiljøet med
gjengdannelser og økt uttrygghet blant elevene.
«Fem-prosenten»
-Det handler bl.a. om den såkalte fem-prosenten - de
ungdommene vi ikke når fram til gjennom forebygging og
ansvarslæring. Denne fem-prosenten er i ferd med å bli
større. Vi har hatt lignende tilstander før, men
problemene vi nå griper fatt i har økt på utover høsten
og toppet seg rundt og etter nyttår, sier Toldnes.
Heimdal politistasjon har heller ikke mottatt
anmeldelser eller henvendelser om ulovligheter knyttet
til skolens elever.
Men foreldre Adresseavisen har vært i kontakt med
uttrykker bekymring og sier at miljøet på og rundt
skolen er blitt så dårlig at enkelte vurderer å
flytte barna til andre skoler. Flere av dem har unger
som har blitt utsatt for både fysisk og verbal mobbing.
Enkelte dager har elever holdt seg hjemme fra skolen av
frykt for mobbing på skoleveien. De er blitt holdt
igjen av medelever i gjenger, fått stukket tente
lightere opp i fjeset og truet med juling etc.
Foreldrene, som av hensyn til ungene helst ikke vil
oppgi navn, forteller også at det verserer stadig flere
historier om narkotika og heimbrent-omsetning,
besittelse og bruk av våpen. Gjengs for foreldrene er
at de gangene de har forsøkt å etterrøkte dette nærmere,
har elevene kviet seg for å snakke om det av frykt for
å bli stemplet som sladrehanker og tystere.
Samfunnsproblem
Også rektor Per-Egil Toldnes viser til denne
motviljen, noe som har gjort det vanskelig å
dokumentere historiene og ryktene som verserer.
-Men vi har grunn til å tro at gjengene som omtales
vitterlig eksisterer og har for så vidt også
kjenneskap til hvem som deltar i dem. Men i
utgangspunktet er det jo ikke noe galt i å være med i
en gjeng, og det er vanskelig å henvende oss til
enkeltpersoner så lenge det ikke er påvist uakseptable
handlinger, sier Toldnes.
Han ser likevel på den framvoksende gjengkulturen
som problematisk og noe skolen ønsker å ta tak i -
selv om Toldnes ikke anser gjeng-tendensen som et
spesifikt Huseby skoleproblem.
-Årsakene er mange og sammensatt. En er den
generelle samfunnsutviklingen, noe som gir seg uttrykk i
at vi ser at undervisningsplanen vi følger om ansvarslæring
ikke har samme effekt som før. En annen er mangelen på
spennende fritidsaktiviteter og møtesteder i
Saupstad-distriktet. Skolen har noen tilbud, men det er
på langt nær nok, sier Toldnes og understreker at
nettopp den sammensatte bakgrunnen gjør at problemene
ikke bare er skolens - og at det derfor også er tatt
kontakt med andre instanser som politiet og
Hjelpetjenesten.
|
|
|