HUSEBY SKOLE
Trondheim kommune
 

HUSEBY SKOLE OMTALT I MEDIA

  • BLOKKERING AV MOBILTELEFON (COMPUTERWORLD)
  • IT-PROSJEKT  PÅ HUSEBY SKOLE (DIGI.NO)
  • PROBLEMATFERD I UNGDOMSSKOLEN (ADRESSEAVISEN)

  Blokkerer mobiltelefon

Et klasserom hvor mobiltelefonen ikke virker blir testet ut ved Huseby skole i Trondheim. Både nettselskaper og Post- og Teletilsynet er skeptiske til et system som begrenser bruk av mobiltelefon.


Britt Wang Løvvik


TRONDHEIM: En liten, patentsøkt enhet montert i strømnettet, fjerner problemet med mobiltelefon og tekstmeldinger i klasserommet. Eller, om ideen til oppfinner Atle Sægrov slår til; i restauranter, teater og kinosaler.

- Det er alle klagene fra lærere som opplever mobiltelefon som forstyrrende for undervisningen som ga meg ideen, sier Atle Sægrov. Han har laget et system som tar knekken på mobiltelefonen.

Lærerne ved Huseby skole er svært fornøyde, og Sægrov har søkt patent på ideen.

Blokkeringen av mobiltelefonen kan avgrenses til svært små soner, eller bygges ut til å gjelde hele bygg.

Daglig møter mobiltelefonbrukere "forbudsskilt" som sier at mobiltelefon ikke er ønsket. Bankfilialer, bensinstasjoner, apotek og sykehus har allerede markert seg som mobiltelefonfrie soner.

Første skritt
Et ferdig utviklet system skal avgrense sonene så snevert at mangel på dekning kun gjelder et bord, eller en del av et rom.

- Akkurat som vi er vant til røykfrie soner i et lokale, kan mobiltelefonen henvises til spesielle områder, forteller Sægrov.

Ikke alle er like glade for oppfinnelsen som kan begrense bruk av mobiltelefoner. Post- og teletilsynet er bundet av konsesjonsavtaler gitt til Telenor og Netcom, men det er likevel første gang de har hørt om et system så er så nøyaktig soneavgrensende som Sægrovs oppfinnelse.

Trondheim kommune har imidlertid stilt seg positive til forsøket.

- Vanligvis skal det litt til før man får lov til å gjøre en slik test på en skole. Men noe av styrken til Trondheim kommune er at de også er forskningsorienterte.

Et utbygd telenett for mobiltelefon, samt at telefonene blir stadig billigere, har gjort at bruken har eksplodert.

Ifølge tall fra Netcom er over 55 prosent av brukerne under 30 år. Foreløpig utgjør barn under ti år én prosent av Netcoms kundemasse. Men det er grunn til å anta at tallet er stigende, og at tyngdepunktet i aldersfordelingen blir stadig lavere.

Bruken av tekstmeldinger er ifølge nettselskapene økende, og hver femte kunde hos Netcom opplyser at bruk av tekstmeldinger er hovedårsaken til anskaffelse av mobiltelefon.

Enkelt
Systemet Atle Sægrov har søkt patent på, kan styres selektivt. Det slipper nødsamtaler gjennom, mens vanlig trafikk stopper.

I skolesituasjon oppleves mangel på dekning som en mildere sanksjonsform, enn å få telefonen inndratt.

- Elevene vet at det ikke er lov å bruke telefonen i timene, men det er nærmest umulig å håndheve reglene med "vibrerende" ringesignaler, og stille tekstmeldinger, sier Sægrov.

Sivilingeniør Sægrov ønsker at tjenesten han har funnet opp, skal bli et vanlig tilleggsvalg der mobilnett etableres i bygninger eller som en tjeneste det er mulig å etterinstallere.

Systemet er enkelt å installere i vanlige strømuttak, og lett å styre fra et sentralt sted. På skoler kan man velge tidspunkter for aktivering som følger undervisningsplanen.

- Nøkkelen er at systemet finner mobiltelefonens posisjon. Systemet måler telefonen, og styrer tilgjengeligheten. Derfor kan jeg definere skarpe skillelinjer mellom dekning og mangel på dekning. Dette er en ny metode, som ikke baserer seg på støysendinger på telenettet, sier Sægrov.

Nøyaktighet
Mens elever og lærere på Huseby skole lever i en mobilfrisone, jobber Sægrov videre med fininnstilling av et system han har stor tro på. Nå er han nede på fem til seks meter i feilmargin.

40 prosent av elevene i 10. klasse på Huseby har mobiltelefon, og Sægrov var spent på reaksjonen fra elevene.

- De oppdaget veldig raskt at de ikke hadde dekning i klasserommet, og aksepterte situasjonen raskt. Vi innførte i samarbeid med skolen blokkeringen uten at elevene ble informert, sier Sægrov som dermed også sparer elevene for å bli fratatt mobiltelefonen.

- Det er mulig at elevene ikke vil protestere høylytt. Det er ikke lov å bruke telefonen i timene, og all bruk har derfor måttet foregå i smug, sier Sægrov.

Forbud mot bruk av mobiltelefon i timene er en del av skolens reglement. Men i "klassenes time" ved Huseby skole, nevnte ikke tiendeklassingne mangel på dekning med et ord. Sægrov tror at elevene aksepterer mobilforbudet, men han hadde forventet seg mer bråk.


Artikkel publisert mandag 1. november 1999 i COMPUTERWORLD

Huseby uten signal

Testresultatet fra Huseby skole i Trondheim kan fortelle om fornøyde lærere. I den mobiltelefonfrie sonen foregikk undervisningen uten forstyrrende fikling med mobiltelefonen.



For første gang i Norge er det prøvd ut en løsning som gir elever og lærere ro i undervisningssituasjonen. Rommet de sitter i er skjermet, hit når ingen nettleverandører inn med sine signaler.

Testen på Huseby var avgrenset til klasserom, mens utearealer og andre deler av bygningen fungerte som normalt.

Atle Sægrov er oppfinner og initativtaker til testen, og han plasserte kontrollenheten under taket i undervisningsarealet i en stikkontakt, behørig skjult under et plastdeksel for å beskytte enheten mot hærverk.

Inspektør Ivar Aune ved Huseby skole har hverken hørt negative reaksjoner, eller uønsket mobilkiming så lenge testen varte.

Permanent løsning
Det finnes ingen livsviktige årsaker til at elever skal kunne bruke mobiltelefoner på skolen, og skal det brukes er lærene enige i at bruken kan begrenses til skolegården.

- Jeg ser ikke bort fra at det kan være aktuelt å installere et likt system dersom skolen får tilbud om det, sier Aune i rapporten fra Huseby skole.

Lærerne på skolen er enige i at skal de få bukt med problemet med mobiltelefoner i timene, må fornuftige løsninger testes. De ser at tettheten av telefoner bare vil øke blant elevene, og at å hindre mobiltelefondekningen i undervisningsområdene er en god løsning.


Artikkel publisert mandag 1. november 1999 i  COMPUTERWORLD

 

Huseby skole  - Apple distinguished school i Norge:
Suksess med IT-prosjekt på Huseby skole

Oslo (10/22/99) - Huseby skole i Trondheim opplever noe som ikke er vanlig blant ungdomsskolene i Norge; elevene må jages hjem om kvelden. Etter at skolen ble utpekt til norsk representant for Apple Distinguished School har Huseby opplevd en elevinteresse uten sidestykke.

Apple Distinguished School har som sitt mål å integrere kunnskaper innen ulike fag ved å benytte teknologi som en katalysator. Den teknologidrevne undervisningsformen har ved Huseby skole stimulert elevene til et engasjement langt utover definerte undervisningsrammer.

Som norsk representant for Apple Distinguished School har elever og lærere ved Huseby skole tilgang til et omfattende erfaringsmateriale fra USA og
England. Her har informasjonsteknologi vært integrert i undervisningen de siste 15 årene, noe som har resultert i en ny pedagogisk tilnærmingsform.

Rektor ved Huseby skole, Per Egil Toldnes, sier til digi.no at skolens utgangspunkt er en tradisjon og god forståelse for utviklingsarbeid. Dette er ett av mange prosjekter som skolen driver på denne "plattformen".

Utstyrt med et videokamera og en fysikkoppgave om vann forsvant 12 elever som var med i en pilotprosjekt-gruppe ved Huseby skole, i mange himmelretninger. Noen endte opp ved Skipsmodelltanken hos NTNU, andre foretok intervjuer med sentrale forskere, mens andre igjen fant veien til den lokale laksetrappen.

Når alt materialet var samlet inn og skulle redigeres, var det nødvendig med fysikkunnskaper for å kunne sette det hele i sammenheng. Ikke bare lærte elevene det de skulle og mere til, de måtte i tillegg jages hjem ved ni-tiden om kvelden.

Disse elevene hadde en Apple-maskin med nødvendig kapasitet til bildebehandling og animasjon tilgjengelig. Nå har skolen fått 14 maskiner fra Apple, og kan dermed gå igang med nye prosjekter.

- Skolens læringssyn er basert på at elevene selv skal få tak i læringsstoff, og resultatet skal presenteres for andre; både lærere og elever. Med det nye utstyret, datateknologi og videokamera, lager elevene nå så gode presentasjoner at tilskuerne også lærer noe av prosjektene, avslutter Toldnes.

For lærerne ligger utfordringen i å la kunnskapen flyte, slik at denne fordeles til samtlige elever, ikke minst ved at elevene underviser hverandre. Huseby skole har etablert et nært samarbeid med NTNU, der tre pedagoger fra  Institutt for Informasjonsvitenskap, Institutt for Allforsk og Biologi deltar i etterutdanningen av lærere ved Huseby skole.

Hentet fra: www.digi.no

TEMA
Skole og utdanning ------
Adresseavisen Fredag, 28. januar, 2000
Skole ber politiet om hjelp

Snart kommer politiet til 8. og 9. klassene ved Huseby skole. Dette er et av grepene skolen tar for å møte den økende tendensen til gjengdannelser, mobbing, vold og rusmisbruk blant ungdommene.
Elevrådsformann Tor Merakerli (t.v) og rektor Per-Egil Toldnes sier at gjengtendensene i Saupstadområdet ikke er verre enn andre steder. Skolen vil likevel ta tak i problemene før de kommer ut av kontroll.
Foto: RUNE PETTER NESS

Politiet fra Heimdal politistasjon skal gi elever og lærere råd om hvordan de skal forholde seg og få bukt med det stadig tøffere miljøet på skolen og i Saupstad-området. Skolen og politiet ble enige om dette på et møte onsdag.

I går kveld ble den samme problematikken tatt opp på møte i foreldreutvalget og det såkalte enhetsstyret hvor også elever er representert, og skolen er også i ferd med å søke assistanse hos Hjelpetjenesten i distriktet.

Dette skjer etter at skolen har forsøkt å kartlegge situasjonen. Blant annet har rektor Per-Egil Toldnes hatt møter med samtlige klasser og lærere.

Tidligere har 9.klassingenes foreldre diskutert forholdene i møte.

Toldnes presiserer at skolen ikke har dokumentert noen konkrete tilfeller av voldsutøvelse, våpenbesittelse og bruk, narkotikaomsetning eller andre direkte ulovligheter. Håndgemeng mellom elever har imidlertid forekommet, og etter henvendelser fra foreldre og elever er det registrert en tilspissing av ungdomsmiljøet med gjengdannelser og økt uttrygghet blant elevene.

 

«Fem-prosenten»

-Det handler bl.a. om den såkalte fem-prosenten - de ungdommene vi ikke når fram til gjennom forebygging og ansvarslæring. Denne fem-prosenten er i ferd med å bli større. Vi har hatt lignende tilstander før, men problemene vi nå griper fatt i har økt på utover høsten og toppet seg rundt og etter nyttår, sier Toldnes.

Heimdal politistasjon har heller ikke mottatt anmeldelser eller henvendelser om ulovligheter knyttet til skolens elever.

Men foreldre Adresseavisen har vært i kontakt med uttrykker bekymring og sier at miljøet på og rundt skolen er blitt så dårlig at enkelte vurderer å flytte barna til andre skoler. Flere av dem har unger som har blitt utsatt for både fysisk og verbal mobbing. Enkelte dager har elever holdt seg hjemme fra skolen av frykt for mobbing på skoleveien. De er blitt holdt igjen av medelever i gjenger, fått stukket tente lightere opp i fjeset og truet med juling etc. Foreldrene, som av hensyn til ungene helst ikke vil oppgi navn, forteller også at det verserer stadig flere historier om narkotika og heimbrent-omsetning, besittelse og bruk av våpen. Gjengs for foreldrene er at de gangene de har forsøkt å etterrøkte dette nærmere, har elevene kviet seg for å snakke om det av frykt for å bli stemplet som sladrehanker og tystere.

 

Samfunnsproblem

Også rektor Per-Egil Toldnes viser til denne motviljen, noe som har gjort det vanskelig å dokumentere historiene og ryktene som verserer.

-Men vi har grunn til å tro at gjengene som omtales vitterlig eksisterer og har for så vidt også kjenneskap til hvem som deltar i dem. Men i utgangspunktet er det jo ikke noe galt i å være med i en gjeng, og det er vanskelig å henvende oss til enkeltpersoner så lenge det ikke er påvist uakseptable handlinger, sier Toldnes.

Han ser likevel på den framvoksende gjengkulturen som problematisk og noe skolen ønsker å ta tak i - selv om Toldnes ikke anser gjeng-tendensen som et spesifikt Huseby skoleproblem.

-Årsakene er mange og sammensatt. En er den generelle samfunnsutviklingen, noe som gir seg uttrykk i at vi ser at undervisningsplanen vi følger om ansvarslæring ikke har samme effekt som før. En annen er mangelen på spennende fritidsaktiviteter og møtesteder i Saupstad-distriktet. Skolen har noen tilbud, men det er på langt nær nok, sier Toldnes og understreker at nettopp den sammensatte bakgrunnen gjør at problemene ikke bare er skolens - og at det derfor også er tatt kontakt med andre instanser som politiet og Hjelpetjenesten.

 
Fredag, 28. januar, 2000 GRETE HOLSTAD 72 50 13 23 grete.holstad@adresseavisen.no

 
TRONDHEIM KOMMUNE  •    Huseby skole    •    7004 Trondheim
 Tlf.  72 54 80 31
       Faks: 72 54 80 35           E-post til skolen
   

 

Webm: Ove P.Hellberg