Ungdomstrinnsprosjektet i Trondheim

Barn og unge byens viktigste ressurs

I Store Lille Trondheim, kommuneplanens strategidel 2001-2012, omtales barn og unge som byens viktigste ressurs. Samtidig peker planen på at en rekke barn og unge også er i risikosonen med fare for å bli ført inn i omfattende livsproblem. En bedre skole for alle vil derfor være en hovedmålsetting i årene som kommer.

Ungdomsskolen er kjedelig?

I  Barneombudets høring ”Stemmeskifte” (1999), frie ytringer framkommet gjennom samtaler med ungdomsskoleelever fra hele landet, pekes det  på at ungdomsskolen er preget av kjedsomhet, likegyldighet og urettferdighet. Studien ”Tre års kjedsomhet ? Om å være elev i ungdomskolen”, viser at elevene opplever skolen som kjedelig, preget av lærerstyrt undervisning, liten deltakelse, lite variasjon og lærere som forklarer alt for hele klassen (Grepperud 2000). 

Gamle undervisningsformer – tradisjonell timeplan
En evaluering av Reform 97 utført av Nordlandsforskning (Solstad 2001) peker på at ungdomstrinnet er mer dominert av de ”gamle” undervisningsmetodene enn barnetrinnet. I evalueringen fra Nordlandsforskning framgår det også at 80 % av lærerne i ungdomsskolen forteller at det er den tradisjonelle timeplanen som dominerer undervisningen. NOU:16(2003) og Stortingsmelding 30 (2004) bygger videre på denne erkjennelsen og legger føringer for et ungdomstrinn med større elevmedvirkning, vekt på selvregulert læring, motivasjon og læringsstrategier for å oppnå tilpasset opplæring.

Behovet for synergi

Trondheim kommune har over flere år initiert ulike tiltak for å styrke ungdomstrinnet. Dette sammen med skolenes egen satsning har gitt mange interessante erfaringer med å gå nye veier for u-trinnet. Samtidig arbeider skolene fortsatt svært ulikt, og behovet for å oppnå synergier skolene imellom for i større grad å kunne lære av hverandre, er relativt stort.

U-trinnet i Trondheimsskolen er inne i en spennende utvikling. I løpet av få år har en rekke av skolene fått ny ledelse og flere av skolene har eller er i ferd med å gjennomføre omfattende ombygginger.

I Trondheimsskolens kompetanseplan utfordres demonstrasjons- og bonusskolene til å bli aktive bidragsytere.  Huseby skole har fått et spesielt ansvar for å drive fram et utviklingsarbeid på ungdomstrinnet. Prosjektet har fått tittelen ungdom@læring.kåm*.

* kåm: kompetent, åpen, modig

Mandat for prosjektarbeidet 

Mandatet er gitt av Direktøren for utdanning og sosiale tjenester til Huseby skole. Med bakgrunn i utviklingsarbeidet som har foregått ved Huseby skole og ellers på ungdomstrinnet er målet  å  skape et utviklingsorientert fellesskap for  dette trinnet i Trondheim. Prosjektet skal forankres i nasjonale målsetninger og understøtte innføringen av Reform 06.

Kompetanse, åpenhet og mot

ungdom@læring.kåm*  tar utgangspunkt i ordene ungdom, læring, kompetanse, åpenhet og mot.  Hovedfokus for prosjektet er læring og læringsprosesser, gjennom kompetanseutvikling både hos lærer og elev.  I åpenhet legger vi blant annet åpen pedagogikk og åpenhet mot samfunn.  Vi ønsker en prosess der alle ledd tør være modig i de endringer vi står overfor.  Sist men ikke minst:  Endringer som har forankring i kunnskap om alderstypiske trekk for dagens unge. Ungdommens skole.

Den digitale utfordringen

Framtidssamfunnet er her allerede.  Vi ser en digital revolusjon, der omveltninger skjer i stadig økende tempo.  Vi ser en rivende teknologisk utvikling, som samtidig ofte er individbasert.  På samme tid ser vi behovet for økt fysisk nærhet, emosjonell intelligens og fellesskap.

 

ungdom@læring.kåm*- hovedoverskriftene

Vi ser for oss et prosjekt som dreier rundt disse hovedoverskriftene. 

1. Kompetansehevning blant lærere. Læring og læringsprosesser.  Grundige grunnlagsdiskusjoner – bl.a. rundt hensikt og formål med tiltak.
    

2. Redefinering av lærerrollen på ungdomstrinnet i ”kunnskapssamfunnet”.       Samspillet lærer – elev.
    

3. Dewey i digital drakt.  Elevaktivitet i en digital verden.
    

4. Bedre læringsresultat for alle elever, med bakgrunn i:
    
   • Kartlegging av elevenes læringsstiler
     (Rita Dunn/Lena Brostrøm)
      
   • Møte dagens ungdomsskoleelevers alderstypiske forutsetninger.
      
   • Strukturerte læringsmiljø (Monroe)
      
   • Eleven på toppen av læringspyramiden. (Presentasjoner)

Trondheim 25. okt. 2004

Lars Petter Eggesbø og Ove P. Hellberg

 Dokumentet kan lastes ned i WORDformat her.