Arbeidsøkt 26.10.01 — tilbake i eget hjemmelandskap
Lars Petter
Omsider har vi funnet tid til å nærme oss hurtigruteprosjektet igjen. Alle filmgruppene er i gang med det første arbeidet med råfilmene. Dette er et omstendelig arbeid, med flere timer film som skal sorteres og klippes, men det virker også som om disse gruppene er godt motivert.
Fotogruppa har allerede vært en tur på Schrøder/Melhuus for å velge ut bildene som skal være med i fotoutstillingen.
Noen elever jobber med Scrapbøkene sine, og noen elever velger å jobbe med fagarbeid.
Journalistene våre har gjort noen spede forsøk på å oppsumere situasjonen på Her-og-nå-sida vår. Vi tenker å holde arbeidet med å oppdatere Hurtigrutesida, så lenge vi jobber med prosjektet. Vi regner med at det kommer til å foregå noe de neste tre ukene. Nå kan det likevel tenkes at vi får noe problemer med å legge ut nytt
stoff i uke 44. Vi får se.
Skipslogg-gruppa er i ferd med å legge planer for en animasjon knyttet til reiseruta.
Ellers har elevene skrevet "etter-turen-logger", og vi regner med å legge ut anonymiserte godbiter fra disse loggene. Følg med, følg med.
Håper det fortsatt er noen som følger litt med på disse sidene, og vi oppfordrer gjerne til å sende mail til klassen. Hvis det ikke går gjennom postkassen på hjemmesida, så er adressen
Underveis, mens vi fortsatt var på båten, ble det såpass hektisk at vi ikke fikk kommentert aktivitetene vår på land. Helene fikk skrevet noe om oppholdet på Polaria/iTromsø, men vi tar sjanse på en sammenfatning. Bussturen vår til den russiske grensa ble det ikke noe av på grunn av at busselskapet rett og slett sendte en buss for
lite, så resultatet av det ble en spasertur i Kirkenes i stedet. En skuffelse for mange, men slik er det av og til. Dette ble fra Hurtigruta kompensert med at de som ville det fikk en busstur fra Harstad til Sortland, og vi endte opp med at ca. halve klassen tok denne turen. Ellers var vi også innom Isbjørnklubben i Hammerfest, en spasertur på hele
100m, men jeg tror det bare var vi voksne som meldte oss inn i klubben og fikk pins og medlemskort. Vi hadde også en kort landlov i Honningsvåg, i og med at båten ble liggende i 4 timer på grunn av utflukt til Nordkapp, en utflukt som var for dyr for oss.
POLARIA
-i Tromsø var et meget positivt bekjentskap. Vi beøkte det arktiske opplevelsesenteret på vei nordover. Polaria inneholder forskjellige utstillinger og aktiviteter, akvarium med bl.a. storkobber og surroundkino med Ivo Caprinos film "Svalbard - arktisk villmark", som høydepunkt.
Vi fikk være med under mating og trening av selene, noe våre elever opplevde som både spennende og interessant. Blåmann, Tassen og de to andre selene viste sine kunster, og noen elever fikk kjenne på at en av selene viste bartene sine. I tillegg opplevde vi at dette akvariet var godt laget, med glasstuneller og store vinduer. Vi
følte praktisk talt at vi var inne i akvariet, og at selene svømte rett over hodet på oss. I tillegg fikk vi hilse på både kongekrabber og steinbit. (Til alt overmål så stod det steinbit på middagsmenyen samme dag. Det var ikke alle som hadde tenkt å spise etter å ha hilst på beistet.)
Å høre elevene nærmest gispe over hvor vakkert det var på Svalbard, var også en positiv opplevelse. Ivo Caprinos film er så godt laget, at den gjør et sterkt inntrykk. Inntrykket som ligger i å fly gjennom det arktiske landskapet, med film rundt deg på alle sider og musikk som forsterker følesen, er storslagent. Undertegnede hadde
gåsehud på armene mer eller mindre hele filmen, og kommentarer fra elever både under og etter filmen tyder på at jeg ikke var alene. For de som skulle være i nærheten av Tromsø: Polaria er vel verdt et besøk!
PS! Undertegnede hadde også sansen for den særegne og moderne arkitekturen. Et flott bygg!
- i Stokmarknes var et annet positivt bekjentskap. Vi besøkte det på sydgående. Nye og moderne bygg, der hurtigrutas historie er gjenskapt på en meget fin måte. Med modeller og bilder av de gamle båtene, og ulike miljøer og utstyr en kunne finne ombord. At en direkte fra museumsbyggene kunne gå inn i gamle Finnmarken, som nå er
dradd på land, fungerte også meget fint. For våre elever, som opplevde noe i nærheten av en luksustilværelse på MS Nordnorge, så var det nok en viktig erfaring å få se inn på MS Finnmarken. Små lugarer, små salonger, gammelt utstyr på broen, trange korridorer, lavt under taket osv.. Når vi i tillegg måtte ta inn over oss at Finnmarken var i trafikk
etter 1990, så ble dette et tankekors. Dette var Hurtigruta for 10-15 år siden. Flere av elevene uttrykte i ettertid at det er slike museer, der en kan gå rundt selv å "utforske", som mest artig og interessant. Vi vil på det varmeste anbefale dette museet. Selv synes vi at det er litt synd at oppholdet i Stokmarknes er så kort at en ikke får tatt seg
god nok tid.
Du kan "besøke" Hurtigrutemuseet selv ved å trykke her.
Vi nærmer oss slutten på reisen og føler et stort behov for å takke Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap (OVDS) for at de gjorde denne turen mulig å gjennomføre. Vi er svært takknemlige for at rederiet trodde på ideen vår og stilte MS Nordnorge til
disposisjon for å realisere planene vi hadde. Alle elever og lærere har blitt gode Hurtigruteambassadører etter 8 dager om bord!
Vi retter også en stor takk til Telenor som gjorde det mulig for oss å være tilkoblet Internett gjennom lån av Nokia Card Phone og gratis telleskritt. Vi vet at veldig mange har fulgt oss på hjemmesida under reisen, og vi har også hatt stor glede av de mange
mailenen vi har mottatt.
AppleNorge har også vært en av samarbeidspartnerne våre, og har lånt oss en iBook data maskin mens vi har vært om bord. Maskinen har vært flittig i bruk, og vi takker så mye for lånet!
Vi har filmet mye og tatt svært mange bilder mens vi har vært om bord. Melhuus Schrøder har gitt oss alle filmene og skal også fremkalle bildene våre når vi kommer tilbake. Dette er en svært god avtale for oss, og vi håper at dette bl.a. skal resultere i en flott
fotoutstilling.
Til slutt vil vi selvsagt sende en varm og inderlig takk til ledelse og mannskap om bord i hurtigruta MS Nordnorge. Disse 8 dagene har vært en fantastisk opplevelse for oss, og dette handler i stor grad om den måten vi har blitt møtt på om bord. Om det i utgangspunktet
var noen grad av skepsis til å ta i mot en så stor gruppe ungdomsskoleelever, så har denne blitt godt skjult. Vi har tvertimot følt oss velkomne fra første stund. Etterhvert har både lærere og elever fått bedre og bedre kontakt med mannskapet ombord. Den positive og løsningsorienterte ånd som gjennomsyrer båten, blir for oss et symbol på hvordan
et godt arbeidsmiljø fungerer.
Som lærere har vi opplevd en rekke ”magiske” øyeblikk, og vi mener vi har med oss elever tilbake, som er anderledes enn dem vi dro ut med. Noen har nok vokst både ett og to år. Dere har vært med å sette varige spor, -et godt minne å bære med seg i årene som kommer. Vi håper vi kan opprettholde kontakten i
tiden som kommer. TAKK!!
Helene, Anita, Per, Steinar og Lars Petter
Alt tar en slutt
16.10.01 Anita
Klokka er 15.25 og vi befinner oss mellom Sandnessjøen og Brønnøysund. Etter lunsj i dag hadde basisgruppe 9 den siste etappepresentasjonen for turen. De skulle si noe om steder fra Nesna til Trondheim. Noen av elevene begynner nå å få hjemlengsel , og klumpen i halsen dukket kanskje opp hos noen
da de så bildet av Trondheim som Thomas hadde scannet inn på sin presentasjon av byen i våre hjerter. ..
Jeg overhørte tidligere i dag flere kommentarer knyttet til det faktum at vi snart er hjemme:
”Gleder meg mest til å treffe hunden min igjen”
”Har egentlig ikke lyst til å avslutte reisen enda, kan vi ikke spørre om å få bli med til Bergen?”
Jeg skulle ønske at Hutigruta kunne snu her og dra tilbake til Kirkenes”
”Det skal bli godt å sove lengeeeee!”
”De hjemme savnër oss sikkert”
Vi skal få alle elevene til å skrive logg for å oppsumm ere turen når vi kommer tilbake på skolen. Regner med at noe derfra blir lagt ut på nett etterhvert.
I kveld er det ”Captain´s dinner”, visstnok en lang tradisjon som gjentas en gang pr Hurtigruterundreise. Etter middagen skal vi samles i klasserommet for siste gang til en avslutnings”fest”. Både elever og lærere har planlagt innslag til festen. Vi vil også få besøk av kapteinen, samt representanter
fra de tre avdelingene hvor elevene har arbeidet. Vi har kjøpt inn en blomsterbukett til hver avdeling, som en liten symbolsk avskjedsgave fra oss.
Til alle våre faste lesere (og andre!) vil vi benytte anledningen til å si at det nå ikke blir lagt ut mer stoff før vi er tilbake på skolen igjen mandag 22.10. Vi har da satt av de neste to ukene til å fullføre de arbeidene vi har igangsatt her på båten. Før den tid ser både elever og lærere i 9B fram
til noen dagers velfortjent avspasering etter en svært opplevelsesrik, men også arbeidskrevende tur.
”This is our classroom”
14.10.01 Anita
Hva skjer i klasserommet vårt akkurat nå, kl.15.00 søndag ettermiddag?
Aleksander W. sitter ved en av datamaskinene og skriver inn noe arbeid knyttet til scrapboka si. Han har akkurat spurt meg om han kan skrive et dikt på engelsk som kan stå i scrapboka. Han vet at det ikke er en av oppgavene, men akkurat nå er han i det poetiske hjørnet , og vil gjerne skrive dikt på engelsk.
Selvsagt kan ha det.
Trine arbeider med en arbeidsrapport. Også hun sitter ved en av datamaskinene vi har med oss. I et annet hjørne av det store rommet (som egentlig er frokostsal 1), hører jeg at Catharina, Line og Ina snakker engelsk. De har invitert vår unge tyske venn inn på klasserommet og forklarer og forrteller om
klassens Hurtigruteprosjekt, om klasserommet vårt og om seg selv. Nå har de behov for å vite hvordan de skal oversette forsøksklasse til engelsk. De er tydelig stolte når de forteller om klassens arbeid.
Siri ser at ei datamaskin er ledig, og setter seg ned for å skrive rapport fra dagens økt på arbeid. Dette er et arbeid som skal gjøres daglig av alle elever.
Odd Einar og Roman kommer inn med røde kinn og kalde hender. De har vært en time ute på dekk og fotografert. Det blåser ganske mye og dønningene fra tidligere i dag er her igjen, så det er en kald fornøyelse å stå på dekk. Odd Einar sier at de bare skal varme seg litt før de går ut igjen, for det er ganske
”kult” å være der oppe når det bølger litt!
Kollega Per kommer ak kurat innom for å si at han og Steinar har vært oppe på broa til kapteinen. Det er meldt ganske bra vær utover dagen. Bølgene vi kjenner nå er visstnok etterdønninger etter lavtrykket som har vært. Det kan bli litt vind over Vestfjorden når vi kommer dit, men ikke noe å snakke om
ifølge kapteinen.
Andrea og Cahit er på arbeid her inne i klasserommet nå. Som tidligere nevnt, så er dette rommet bakerste del av spisesalen. På begge arbeidsskiftene har to elever ansvar for å rydde etter vårt siste måltid, vaske av bord og stoler, støvsuge golvet her inne, dekke på bordene til neste måltid,
samt annet forefallende arbeid her inne. Det er en veldig fin situasjon akkurat det at noen elever er opptatt med arbeid samtidig som at andre gjør skolearbeid i det samme rommet.
Helene må ta med seg noen av jentene på dekk for å få litt luft. De syns nok at båten svaier ganske mye nå.
Jørn ser at Lars Petter akkurat kommer inn, og ber om å få vite hvem hans hemmelige venn på søroverturen skal være. Elevene liker tydeligvis det med å ha en hemmelig venn, og på søroverturen får de en hemmelig venn av motsatt kjønn.
Klokka er blitt 15.40 . Ingen klager over at de er i skolearbeid på tross av at det er søndag. Vi er i Øksfjord om ca 20 minutter, og det har blitt ganske vanskelig ¨å treffe de riktige bokstavene på tastaturet på grunn av at båten gynger fra side til side. Lars Petter setter seg ned i en stol. Han lener
hodet bakover og lukker øynene. Jørn og Aleksanedr W. spør bekymret om han er syk. Han avkrefter dette, og sier han er litt trøtt. ”Du må bare gå å legge deg, Lars Petter” sier en av guttene. Vi tar godt vare på hverandre her om bord!
Farvel til en "gammel dame"
Lars Petter
Havøysund, søndag 14. 10., klokka 09.15
Det var ganske vemodig å overvære MS Nordnorge sin honnør, og være med på at de tok farvel med M/S Harald Jarl. Et lite musikkorps på kaia, spilte når "den gamle" la til kai. Til og med vi lærerne måtte kjenne på klumpen i halsen.
Farvel til ei gammel dame
Man skal ta hardt i hvis man skal flytte fjell
Søndag 14. oktober 2001
Lars Petter
Etter å ha seilt ut fra Honningsvåg i en vakker morgenrød, så har vi nå tatt fatt på den 6. dagen ombord. Nok en rolig og behagelig frukost sammen med 37 flotte ungdommer. Vi lever definitivt i rytme med det skipet vi er ombord i.
Både før vi dro, og underveis, har vi reflekter litt over hva som skjer med en klasse når vi settes i en såpass ekstrem situasjon som det å skulle leve sammen på en båt i åtte dager. Åtte dager fylt med oppgaver og utfordringer. Hva gjør en slik opplevelse med elevene, oss voksne og selvfølgelig med miljøet?
Personlig hadde jeg noen forestillinger om en utforskningsfase på en dag eller to, og at dette etterhvert roer seg og går over i et jevnt gjenge. Kanskje med en del elever som begynner å kjede seg litt, og med muligheten for at konfliktnivået etterhvert kunne stå i fare for å bli noe høyere. Så langt har dette
vist seg å slå til, bare med unntak av at elevene ikke uttrykker at de kjeder seg. De gruer seg derimot til at opplevelsen skal være over, og vil svært gjerne at vi ikke skal går av i Trondheim, men ta turen til Bergen og tilbake også (Da er vi helt sikker på at vi snakker for praktisk talt nesten alle elvene). Konfliktnivået har heller ikke blitt
høyere enda, -snarere tvert imot. Vi har jobbet svært løsningsorientert med de konfliktene som har vært, og de to-tre situasjonene vi hadde etter et par døgnhar løst seg.
Det er noe med denne sitausjonen som fasinerer. For det første har vi blitt svært godt kjent med elevene, og elevene har blitt mye bedre kjent med hverandre. De opplever en så tett situasjon, at de ikke bare kan forholde seg til de samme hele tiden. Derfor ser vi at vi stadig finner elever i nye
konstelasjoner. Vi opplever elever som vokser enormt med de oppgavene de får ombord. De kan ikke løpe fra dem, men må fikse det som er vanskelig. Det være seg situasjoner i jobb, skole eller i relalsjonsproblematikk. En forutsetning da er ikke bare at vi må ha tillit til elevene, men også at elevene må ha stor tillit til oss. Vi opplever at den
ekstreme situasjonen bidrar til alt dette. Vi har observert så mye personlig vekst på denne turen, at vi vet vi tar med oss ”andre” elever hjem enn de vi tok med oss ombord. Noen har nok blitt både ett og to år ”eldre” underveis.
Tidsaspektet oppleves også som spennende, rett og slett fordi dette pågår over så lang tid. Vi kommer over disse første utprøvende dagene. Elever og lærere kommer over tid i et mye sterkere avhengighetsforhold enn vi klarer å skape i den vanlige skolesituasjonen. Når vi jobber bevisst med dette, så kommer
også tillitsforholdene klarere til syne. Dette tror vi vi skal klare å ta med oss inn i hverdagen igjen.
Det finnes nok mange andre ”ekstremsituasjoner” enn hurtigruta. Kanskje trenger vi å intensivere jakten på mulighetene. Ombord her har alle fall mye blitt satt i bevegelse hos mange. Kanskje må vi ta såpass hardt i mange ganger.
Til alle bekymrede foreldre
Lars Petter, Søndag14.10. klokka 11.40
Dette er en automatisk trøster:
…….det går så bra så!
Så langt har dette gått veldig bra. Vi har mange elever i vekst her nå. Tror nok noen av dere kan oppleve å få tilbake håpefulle, med en rekke nye erfaringer.
Akkurat når dette skrives kommer det melding fra registreringsgruppa om at de har filmet en ørn. Stor stemning.
På det siste strekket nå så har vi opplevd de største dønningene så langt. Det er nok en del som har vært litt kvalme, men de fleste har vendt seg til sjøen. Noen setter nok pris på at vi snart går inn til Hammerfest, og kapteinen melderom at vi trolig har lagt det verste bak oss.
LANDLOV I ISHAVSBYEN
Kaptein og styrmann
12.10.01 På vei inn til Havøysund
Helene
Torsdag ettermiddag la båten til kai i ishavsbyen Tromsø. Her hadde vi fire timer til vår disposisjon. Første stopp var Polaria opplevelsessenter. Vi ble møtt av akvarier med ulike typer fisk fra polarområdene. Elevene oppdaget rask bassenget med fire seler som svømte rundt. Vi var til stede under matingen og
fikk se en del av treningen som må utføres før dyrene får mat. Enkelte ble så betatt av de lekne selene at de ikke ville forlate bassenget. En elev kunne gjerne tenke seg ha med seg en sel til Trondheim, men vi kom til enighet om at selen har det bedre på polaria enn i en vannseng på et rom i Trondheim. Til slutt så vi film fra Svalbard laget av Ivo
Caprino. Med fantastiske bilder fra landskapet på Svalbard avsluttet vi vårt besøk på polaria, og med læreøyne var det godt å se en meget engasjert elevgruppe som var overveldet av naturen og dyrelivet på Svalbard.
Etter besøket på Polaria fikk elever og lærere en time i Tromsø by før båten skulle legge fra kai. Mens elevene av prismessige årsaker stormet til Rimi for å billigere brus og potetgull var jeg mer på utkikk etter en kafe. Etter to døgn på båt satt jeg og gynget tilfreds med en kopp kaffe på Rorba.
Klokka halv sju møttes vi til middag i spisesalen. Vi har blitt godt vant med herlige retter og god servering så det spørs om vi blir så lett å tilfredsstille nå vi kommer hjem. Under middagen fikk elevene beskjed fra en ansatt om å møte opp i panoramasalongen senere på kvelden. Ingen kan vel krysse polarsirkelen
uten en markering! Med forventninger møtte elever og lærere opp og fikk en etter en isbiter ned gjennom ryggen og andre plasser hvor isbiter kan puttes ned. Alle fikk diplom av kapteinen og etter hvert gikk alle til sin lugar. Med gråvær og regn sovnet vi Troms og møttes uthvilte til deilig frokost og solskinn i Finnmark.
Nå legger vi ut fra i Havøysund og elevene er i full gang med arbeid og skole. Vi er enige om at nå er det rett og slett artig å være på skolen!
"SE, ET TROLL SOM SPILLER EL-GITAR!"
Vi som jobber i ungdomsskolen klager av og til over elevenes mangel på fantasi og innlevelse. Vi føler vel kanskje av og til at vi kjemper Davids kamp mot Goliat når vi skal pirre elevenes nysgjerrighet og kapre deres oppmerksomhet i en hverdag som er full av kanalvalg, og hvor man bare trykker seg videre hvis noe
ikke blir underholdende eller spennende nok.
I går kveld ble vi beæret med en opplevelse som vi aldri vil glemme. Kaptein Holden bestemte tidlig på dagen at de skulle seile inn til den berømte Trollfjorden, på tross av at disse seilingene ellers kun foregår i sommermånedene. Så innstilt er hele mannskapet om bord på å gjøre denne turen til en
opplevelsestur for elevene at de fraviker den oppsatte ruteplanen og bruker en halvtime ekstra på å ta en natteseiling inn til Trollfjorden.
Lærerteamet får tidlig på dagen vite om denne planen, og overfor elevene sier vi at det i kveld skal skje en overraskelse. Ingen får legge seg før etter midnatt, og alle møter godt påkledd i klasserommet kl. 23.15. Noen klager sin nød over søvnmangel etter den første natta om bord, og sier at de ikke vet om de har så lyst til å
være så sent oppe. "Greit", sier vi, "bare legg dere til å sove da, hvis dere tar sjansen på å gå glipp av dette!".
Alle de 37 elevene møter opp i god tid før kl.23.15…
Trollfjorden er en "blindfjord" som på det bredeste ikke er mer enn 60 m bred. Den ligger som en liten avstikker ut fra Raftsundet, på Hurtigrutas vei fra Svolvær til Stokkmarknes. I stummende mørke går vi alle ut og opp på dekk 5, foran i båten. Nysgjerrigheten og spenningen om hva som skal skje er til å ta og føle på. Sakte glir
Hurtigruta inn gjennom Raftsundet før den tar til venstre (unnskyld, det heter vel babord!), og vi entrer Trollfjorden. Plutselig settes lyskasterne på, og stemningen blir nærmest elektrisk. Fjellsidene avslører seg i all sin prakt, og de ligger tett inntil båten på begge sider.
Utropene og kommentarene fra elevene er mange og varierte, men felles for dem alle er at de uttrykker noe overveldende positivt. Dette er en helt ny opplevelse for dem alle, og de er sammen om opplevelsen. Fantasien settes skikkelig i sving, og elevene maner fram både troll og sjømonster som plutselig dukker opp. Trollbildene
som elevene danner seg ved hjelp av fjell, bergskrenter, trær, busker og ikke minst lyskasterne og det toale mørket på alle andre steder enn der lyskasterne sprer sitt lys, viser både troll som spiller el-gitar, trollfamilier som er inne i en volleyballkamp, og monstre som dukker opp fra det blikkstille, svare vannet.
En av våre elever, som forresten strever veldig med bokstaver og rettskriving, uttrykker begeistret: "Dette må jeg bare skrive om!". Min kollega, norsklærereren, har allerede en av høstens stiloppgaver klar. Selv trekker jeg meg tilbake på lugaren med en tilfredshet i hele kroppen, etter å ha tatt den sedvanlige kontrollrunden på
jentelugarene etter midnatt. Jeg tenker at heller ikke i kveld blir det noe lesing i boka jeg tok meg med fra bokhylla hjemme. Det er forresten kanskje like greit. Boka jeg tok med som kveldslektyre var nemlig Erik Fosnes Hansens andre roman, skrevet i 1990. Tittelen er "Salme på reisens slutt". Den handler om Titanics undergang…
Harstad-Finnsnes
Torsdag 11.1001
Anita
Ut fra Svolvær, klokka er 22.10 (10.10.01)
Akkurat nå legger vi ut fra Svolvær, ute er det bekmørkt. Elevene sitter stort sett og ser på Champions League, og har etter et drøyt døgn begynt å finne rytmen ombord.
Vi skal være opp litt lenger enn vanlig i dag, for vi har blitt lovet en overraskelse av skipets ledelse. Vi voksne vet hva det er, og ser fram til nattseiling i Trollfjorden, med stor forventning. Elevene skal få dette som en overraskelse.
Skipet skal gå inn i Trollfjorden i stummende mørke klokka 23.30. I det skipet snur innerst i den smale fjorden kommer de til å blåse i hornet, samtidig som de skrur på alle lyskastere. Sannsynligvis en fantastisk sterk opplevelse. Akkurat n å gleder vi oss.
Ellers har både elever og lærere det svært hektisk ombord. Vi beklager at vi ikke i så stor grad som vi ønsker, klarer å legge ut stoff på sida vår raskt nok. Vi jobber med saken, men en av grunnene er at vi til tider har problem med å få overført data.
Ellers, til alle foreldre: Ingen har blitt syke enda, og det kan se ut som det fine været fortsetter. Vi melder om høy trivselfaktor!
På vei ut fra Svolvær, 10. oktober 2001
Lars Petter
NOEN GANGER ER DET ALLRIGHT
Akkurat nå seiler vi gjennom Bessaker. Sjøen ligger blikkstille, og lav kveldsol skaper fantastiske lysforhold. Bak meg sitter fordypningsgruppene og planlegger morgendagens arbeid. Arbeidsinnsatsen er god. Noen ganger er det rett og slett allright.
Vi har altså fått optimale værforhold, og varslene er gode helt fram til Kirkenes. Snakk om flaks.
Den første dagen har vært utrolig innholdsrik. Fra vi startet på skolen i dag tidlig og til båten la fra kai klokka tolv, så ble vi fulgt av et team fra NRK Sør-Trøndelag. Samtidig hadde vi besøk fra TVTrøndelag. Vi har gjort oss kjent med båten, blitt tatt imot på en førsteklasses måte av skipets stab og mannskap, spist en utmerket
lunch, installert oss på lugarer og akkurat nå startet det direkte skolerelaterte arbeidet. Første basisgruppa har også fått gjennomført sin "etappepresentasjon" (strekningen Trondheim-Bodø) ved hjelp av PowerPoint.
Vi nærmer oss nå den første middagen ombord, og på samme tid går vi løs på Folda. Men nå kunne vi sannsynligvis ikke møtt den i bedre lune. Silkesjø og solnedgang.
Vi har opplevd en dag med en elevgruppe som har strålt, -nesten om kapp med sola. Vi ser også at livet på sjøen allerede tar på, for det er mange trette blikk etterhvert. Faktisk har det vært svært hektisk for oss alle. Samtidig har vi faktisk også hatt tid til å sitte på dekk å nyte det vakre langskapet. Riktig nok ikke i shorts, som
en av passasjerene gjorde. Så langt stortrives vi, og vi ser med forventning fram til fortsettelsen, -og middagen (ørret i dag).
Tid for å skifte til middag***
Tirsdag 9. oktober
Per og Lars Petter
VI NÆRMER OSS AVREISE…….
….. med stormskritt. Ikke det at været er dårlig, men det har vært rimelig hektisk på slutten.
Spenningen har vært til å ta og føle på både for elever og lærere.
De to siste månedene har vi forsøkt å forberede elevene best mulig på det som venter dem ombord. De har søkt på jobber: På dekk, i maskinen eller i catering. De har valgt fordypningsoppdrag knyttet til skolearbeidet: Dokumantarfilmer, foto, journalistisk arbeid, ulikt registreringsarbeid m.m.
De har satt seg inn i de ulike andre oppdragene de får underveis . Vi har jobbet mye med å forberede dem på mye hardt arbeid.
En annen ting som har vært på dagsorden er omsorgssituasjonen som kan oppstå i fohold til medelever med sjøsyke eller hjemlengsel.
Regler og rammer ombord har også vært tema i mang en time, der ansvar og tillitsforhold har vært viktige stikkord.
På dette tidspunktet må vi bare tro på at vi har gjort et godt nok grunnarbeid i forhold til elevene.
Dess nærmere vi kommer turen, dess mer detaljert blir planleggingen. Dette gjelder ikke minst alt utstyret vi må ha med oss ombord. Vi har rett og slett ikke råd til å glemme noe. Så vidt vi kan se på dette tidspunktet så har vi kontroll med både det tekniske utstyret og verneutstyret.
MS Nord-Norge passerte Trondheim lørdag 6., på vei sørover mot Bergen. Steinar og undertegnede var ombord for å gjøre de siste forberedelser i den forbindelse. Vi har lyst til å nevne at alle møter og besøk ombord har vært preget av at vi blir meget godt mottatt, noe vi også setter svært stor
pris på. Vi får inntrykk av et godt miljø, en positiv atmosfære og en svært løsningsorientert og fleksibel stab. Noe som også oppleves som positivt er at både kaptein Trond Holden og overstuert Magne Gjervik uttrykker et ønske om at vi skal lykkes, og at vi opplever at de engasjert i prosjektet. Vi som har vært noen ganger ombord, trives allerede.
Nå gjenstår bare de siste praktiske forberedelsene sammen med elevene i morgen. Vi har fått den endelige lugarplasseringen og må fordele noe verneutstyr. En siste sjekk må til i forhold til om alt er ”i boks”, før vi mønstrer på på tirsdag formiddag.
Det var rart å stå på havna å vinke favel til MS Nord-Norge nå på lørdag, og vite at neste gang skipet legger fra kai i Trondheim, så er vi ombord. Dette har vi gledet oss til lenge.
Kaptein og styrmann