Plandokumenter
Årsplan
Klassens årsplan er en rammeplan som er del av en treårig planlegging. Planen gir en oversikt over det elevene skal arbeide med i hvert enkelt fag i løpet av skoleåret. I 8.klasse vektlegges en grunnopplæring som de neste to årene skal bygge på. Det er årsplanen som ligger til grunn for utarbeiding av de
enkelte periodeplanene.
Hvis du vil se nærmere på noen av fagene fra årsplanen for skoleåret 2000/2001 finner du den her.
Periodeplan
Periodeplanen viser en detaljert oversikt over hva det skal arbeides med i hvert enkelt fag i løpet av en periode på 3-4 uker. Den gir elevene god anledning til å planlegge tid for arbeid med ulike emner og fag både hjemme og på skolen. Planen har ofte en felles overbygging som sier noe om hva hovedaktiviteten
for perioden er.
I periodeplanene er innholdet differensiert med basis-stoff som et faglig innhold alle elever skal arbeide med. Fordypningsarbeidet på planen gir muligheter for den enkelte elev til å arbeide videre med stoffet etter egne forutsetninger. Gjennom tilleggsstoff vil elevene få anledning til å prøve
ut/videreutvikle felter som fanger interesse eller skaper nysgjerrighet.
Periodeplanene er inndelt i tydelig avgrensede emner/kurs. Disse må elevene få godkjent at de har arbeidet med. I løpet av skoleåret "samler" elevene på slike emner/ kurs.
Et eksempel på en periodeplan finnes her.
Organisering av læringsaktiviteter
Søken etter elevenes mestringspotensiale
Som en basis for hvordan vi organiserer læringsaktiviteter i denne klassen ligger visjonen om at elevene skal få en mulighet til å bli bedre på det de allerede er god på. Vi ønsker å skape mestringsopplevelser for elevene, og har helt siden vi startet opp med klassen vært på utkikk etter felter hvor den enkelte har sitt mestringspotensiale. Vi tror at den enkelte elev gjennom det å oppleve mestring vil få såpass mye
selvtillit at motivasjonen for å lære andre ting også dermed øker.
Så ofte som mulig legger vi til rette for praktisk arbeid med lærestoffet. Vi tar i bruk prosjektarbeidsmåten både for tverrfaglig arbeid og for arbeid innen et enkelt fag. Et av satsingsområdene for denne klassen er det å ta i bruk IKT på nye og kreative måter i skolearbeidet. Gjennom vår deltakelse i
prosjektet "IKT som mediator for kunnskapsproduksjon" (et 3-årig prosjekt finansiert av ITU), får vi anledning til å prøve ut nye måter å integrere IKT på. Hvordan vi har tatt i bruk IKT i løpet av dette skoleåret kan du lese mer om her.
Organisering av timeplanen
De eneste timene som ligger fast på klassens timeplan er praktisk-estetiske fag. For alle andre fag legger vi en ny timeplan for hver periode. Dette gjør vi for bedre å kunne legge forholdene til rette for akkurat det som er vårt hovedfokus for hver periode. Det betyr en variasjon fra periode til periode både når
det gjelder fag og lærere, rom og gruppesammensetning. I og med at elevenes timeplan ikke er fast gjennom hele året må elevene sette seg godt inn i den aktuelle periodeplanen, for å se hvilke bøker og utstyr de må ha med for hver dag. Det er også et mål for oss at eleven ikke skal ha for mange fokus pr. dag. Av den grunn kjører vi ofte dobbeltimer
eller fagdager. Det siste betyr at vi arbeider sammenhengende en hel eller en halv dag med samme fag / arbeidsfelt.
På timeplanen opererer vi ofte med følgende begrep:
 |
Fagtimer (benevnes med det enkelte fagets navn): Timer hvor klassen er todelt, og hvor lærer har anledning til å gjennomgå fellesstoff, ha diskusjoner o.l. |
|
Åpen plan / åpne timer: Dette er timer hvor hele storklassen er samlet med flere lærere til stede. Her kan elevene selv kan velge hvilke(t) fag de ønsker å arbeide med (ut fra klassens periodeplan), mens lærerne driver veiledning og oppfølgingssamtaler
med enkeltelever eller mindre grupper av elever underveis i arbeidet. I åpne timer kan lærerne også tilby fordypnings- eller repetisjonskurs for de elevene som ønsker det. |
|
Verktøytimer: Dette er navn på timer hvor opplæring i bruk av hjelpemidler og ulike typer redskaper / teknikker står i fokus. Årsplanen gir en oversikt over de verktøyopplæringene vi har hatt så langt i år. |
|
Prosjekttimer: Timer hvor klassen arbeider med et bestemt tema eller prosjekt, (som regel tverrfaglig), og hvor det alltid er flere lærere til stede. De prosjektene vi har arbeidet med så langt kan du lese mer om her. |
|
"Go'foten": Dette er et begrep vi bruker om bestemte perioder hvor vi gir elevene ekstra rom (tid) for å utfolde seg på områder de mestrer godt og gjerne vil utvikle videre.
Vi håper at positive opplevelser med denne type arbeid kan ha ringvirkninger i det daglige arbeidet på skolen. Tilbakeblikk sier litt om hva noen av elevene arbeidet med i den første "Go'fot" perioden. |
Organisering av
NO2 og spes.ped. undervisning
En av de fem teamlærerne har ansvar for norskopplæring for fremmedspråklige elever i klassen, samt at hun også er spes.ped.lærer for denne klassen. Når det gjelder denne formen for tilrettelagt undervisning, arbeider vi etter prinsippet om at NO2 / spes.ped. lærer kommer inn i klassen, isteden for at elevene som har NO2 / spes.ped.ressurs taes ut av timene. Vi unngår da den stigmatiseringen mange elever tidligere har følt ved at de må forlate klassen for å få spesielt tilrettelagt undervisning. Alle klassens 39 elever arbeider i utgangspunktet etter de samme
periodeplanene, noe de klarer ettersom lærestoffet og arbeidsoppgavene er differensiert i basis, fordypning og tillegg på planene. Erfaringene våre med dette så langt er gode. Ved å organisere oss på denne måten oppnår vi også en tettere lærerdekning i mange timer i uka. I det øyeblikket de elevene som er tildelt egen ressurs ikke trenger
spesiell hjelp, blir den ekstra lærerressursen tilgjengelig for flere elever.
Alternative vurderingsformer
Når det gjelder formell vurdering prøver vi ut andre vurderingsformer enn karakterer. Vi har fått innvilget forsøksstatus fra KUF til å gjennomføre dette i tre år. Det er kun i orden og oppførsel at elevene får ordinære karakterer. I fagarbeidet oppjusteres prosessorienterte
vurderingsformer. Dette gjelder vurderingsformer som:
|
Elevsamtale: systematiske samtaler med elevene underveis i arbeidet med periodeplanene og når et ferdig produkt foreligger. I samtaler om faglige prestasjoner er også vurdering av arbeidsprosesser og utvikling viktige tema. |
|
Mappevurdering: elevene har en egen "transportmappe" hvor de oppbevarer det som er under arbeid. Når et arbeid er ferdig settes det inn i en ringperm som hver elev har i klassearealet. Innholdet blir vurdert av faglærer, som også samtaler
med elevene om det ferdige arbeidet. Elevene har også en "porteføljemappe" (en slags visningsmappe). Foran foreldrekonferanser og ved semesterslutt plukker de ut de beste arbeidene fra hvert fag fra ringpermen sin og legger disse over i porteføljemappa. Et evalueringsark
fra hver faglærer
legges også inn i denne mappa for hjemsending ved semesterslutt. Evalueringsarket sier både noe om hva eleven har arbeidet med i løpet av semesteret, og litt om arbeidsinnsats og faglig utvikling. Faglærer gir også råd om videre arbeid i faget. Det er for øvrig et mål at elevene etter hvert skal bli flinke til å evaluere egne arbeid. |
Omdisponering av lærernes arbeidstid
I arbeidet med klassen har vi etterhvert funnet det formålstjenlig å omdisponere noe av arbeidstida vår. Dette går ut på at vi, når vi selv synes behovet er tilstede, omgjør tid fra ubunden til bunden til sammen med elevene. Dette skjer fortrinnsvis i åpne timer. Disse timene har vist seg å være gode tidspunkt for samtaler med enkeltelever ettersom det ikke foregår gjennomgang av nytt stoff i slike timer. Faglærer (som å det tidspunktet ikke har ansvar for timen)
og én elev sitter da sammen for å se på elevens arbeid i faget, for å samtale om et emne eleven har arbeidet med, eller for å gi veiledning til et arbeid som er igang men enda ikke avsluttet. I steden for at lærer tar med seg rettebunken hjem, og leverer tilbake til elevene (som kanskje først og fremst er opptatt av kommentaren som står skrevet),
oppnår vi nå en mye bedre kontakt mellom den enkelte elev og lærer. Elevene har også etterhvert forstått at de ikke nytter å "gjemme" seg unna. Alle skal med jevne mellomrom ha slike samtaler med sine faglærere om lærestoffet de har arbeidet med. Både vi og elevene er godt fornøyd med denne ordningen.