Bakgrunn
Huseby skole har gjennom flere år hatt som mål å gjøre
skolen mer dynamisk. Vi har blant annet forsøkt å gjøre
dette rent konkret rett og slett ved å flytte
undervisningen bort fra skolen og over i andre
læringsarenaer. Vi ønsket spesielt å bruke arenaer hvor
elevene nødvendigvis må forflytte seg. Tanken bak er at
man nødvendigvis må være mer dynamisk i en slik
læringssituasjon. Vi kommer tilbake til dette punktet
der vi skriver om måloppnåelse.
Etter flere års forarbeid klarte vi i samarbeid med NSB
den 22.09. – 30.09.2004 å realisere prosjektet med å
flytte undervisningen, fra skolen til en jernbanevogn.
Utgangspunktet for prosjektet var egentlig et ønske om å
ta en hel klasse med tog ned gjennom Europa og bruke en
jernbanevogn som klasserom. Vi så mange pedagogiske
muligheter i et slikt konsept. Uten å ha noen kunnskaper
om jernbanedrift i Europa så vi for oss muligheten til å
benytte gamle jernbanevogner (sovevogn – spisevogn) som
en fast arena for undervisning, bespisning og
overnatting.
Dette var vårt utgangspunkt (vår drøm) før vi fikk
etablert en kontakt med NSB og Ståle
Nistov. Han skisserte for oss hva som kunne være
realistisk. Vi fikk en helt grei forklaring på hvorfor
dette ikke lot seg gjennomføre. De tekniske løsninger på
togsettene i de ulike europeiske land var svært
forskjellige fra land til land. Det var nok ikke bare å
hekte på gamle jernbanevogner fra Norge på togsett fra
andre land.
Vi
ble derimot tilbudt å gjennomføre et mindre prosjekt i
Norge, noe vi mente var et godt alternativ. Med vårt
ønske om å benytte datamaskiner i et trådløst
datanettverk ombord i en jernbanevogn, stod vi igjen med
to aktuelle strekninger: Trondheim – Bergen og Trondheim
– Kristiansand.
Vi
valgte Bergen som endestasjon ut fra muligheter i
forhold til annen undervisningsaktivitet i perioden
mellom ankomst Bergen til avgang fra Bergen. Vi skulle
være borte fra Trondheim i 8 dager.
Etter
møtet med Ståle Nistov i Oslo,
ble vi enige om rammene rundt prosjektet. Team 10A gikk
så i gang med å utarbeide detaljplanene for prosjektet
(se vedlegg) og informerte de øvrige samarbeidspartnerne
om status. NSB hadde noen ønsker som de ville at vi
skulle prøve å løse i sammen med de andre
samarbeidspartnerne våre.
Oppdraget for NSB
Avtalen med NSB inneholdt følgende:
-
I samarbeid med
Lindbak og Apple teste ut hvordan et trådløst
lukket intranett med 20 maskiner i nettverket
vil fungere ombord i en jernbanevogn på toget
Trondheim – Bergen tur/retur.
-
Ved hjelp av våre
bærbare datamaskiner (iBook) og et Wlan med en
AirPort basestasjon prøve ut muligheten for å
lage digitalt magasin ombord i en jernbanevogn:
Overføre film/dataspill i fullt format fra en
medbrakt OS X-server utlånt av Lindbak.
-
I samarbeid med
Telenor Mobil prøve ut kommunikasjonsløsninger:
Sende og motta e-post fra
toget på strekningen Trondheim – Oslo – Bergen.
-
Undersøke
muligheten for å låne/bruke GPS utstyr
Mål for prosjektet
Et
viktig mål med prosjektet var å skape en spennende og
dynamisk skolehverdag og se om en
ved å flytte undervisningsarenaen til en jernbanevogn
kan få til læringssituasjoner som vi ellers ikke kunne
ha fått til. Vi ønsket å se hvordan stramme fysiske
rammer eventuelt ville påvirke elevenes kreativitet. Vi
ville blant annet se om en sånn type reise kunne påvirke
elevenes skriveprosess i forhold til endring av tids- og
stedsopplevelse. Dessuten ville vi videreutvikle det
gode samholdet som er i klassen ved å gi dem muligheten
til å bygge nye relasjoner seg i mellom og til
inkludering av nye elever i klassen.
Oppgaver som skal løses av elevene:
-
I samarbeid med
Fame - fotografene lage en fotoutstilling som
beskriver reisen/prosjektet gjennom bilder.
-
Klassen skal også
beskrive prosjektet via en dokumentarfilm.
-
Produsere daglig
materiale/stoff til klassens hjemmeside på
Internett (www.huseby.gs.st.no)
10@på
skinner med NSB.
-
Prøve å lage
reklamefilm om det å reise med NSB.
-
Produsere tekster
som relaterer seg til det å reise med tog.
-
Arbeide med
geografispørsmål.
Erfaringer fra
planleggingen
Prosjektet hadde en varighet på 8 dager. Det krevde mye
detaljplanlegging. Med 40 elever og 6 voksne måtte vi
planlegge alt fra hvor vi skulle innta måltidene, hva og
når vi skulle spise til f.eks. beste og billigste måte å
forflytte så mange mellom de mer planlagte reisene som
tog og båt (vi la inn en 3 dagers tur til Danmark.)
I
tillegg måtte vi passe på at vi hadde de riktige kablene
til datamaskinene og foto/filmutstyret. Det ble tidlig
klart for oss at vi måtte legge stor vekt på
logistikkarbeidet. Vi måtte forholde oss til at vi kom
til å skifte arena nesten hver dag, og sørge for mange
tilpasninger i forhold til overnattinger. Elevene kunne
ikke forvente å få beholde de samme romkameratene
ettersom vi kom til å skifte overnattingsarena fra tog
– båt - hytte – rom nesten daglig. En viktig del var
også å sikre at vi hadde muligheter for forsvarlig
oppbevaring av bagasje og utstyr til enhver tid.
Men
før reisen kunne ta til var det noen utfordringer
innenfor den tekniske delen som det måtte arbeides med.
Vi fikk en utfordring i forhold til kommunikasjon til og
fra toget, og digitalt magasin.
Telenor Mobil stilte til disposisjon et helt nytt
kortsystem kalt mobilt kontor med en kapasitet på
128kbit. Etter flere dagers arbeid kom vi i samarbeid
med Lindbak og en ekspert hos mobilspesialisten Myhr
Kommunikasjon AS i Trondheim fram til at kortet ikke
kunne benyttes på en Mac plattform. Vi konkluderte med
at GPRS måtte bli vår alternative løsning i
kommunikasjon. Hastigheten på nettet var 35 kbit og det
gikk greit med å overføre bilder og tekst.
Nettilkoblingen ble bare brutt i tunneler, ellers
opplevde vi god dekning på strekningen Bergen – Oslo. Et
lite forbehold må vi ta siden vi ikke var oppkoblet til
nettet hele tiden.
Digitalt magasin skulle vise seg å bli en stor
utfordring. Vi la ned mye arbeid i et forsøk på å få til
en god løsning. Siden vi ikke hadde noen erfaringer på
dette området, søkte vi samarbeid med Lindbak i
Trondheim (vår lokale Apple- forhandler.) Vi er en skole
som er godt utrustet på IKT - siden med mye nytt utstyr
og var sikker på at dette ville vi få til. Det viste seg
at vi ikke hadde riktige utstyr tilgjengelig for å
komprimere og overføre så store filer i et format som
kunne pakkes og sendes trådløst over nettet og vises i
full størrelse med tilfredsstillende kvalitet på våre
bærbare datamaskiner.
Etter
at Lindbak hadde satt en mann til å arbeide med å finne
en løsning i ei hel uke, måtte vi konkludere med at
dette ikke lot seg gjennomføre.
Følgende arbeid ble utført av Lindbak:
Testing ifm NSB- prosjektet
høsten 2004.
Streaming av video.
Dette kan gjøres vha Apple
MacOS X Server programvare
Mulige måter å presentere
video over nettet hvor MacOS X Server benyttes.
Avspilling direkte via
QuickTime Player, finnes for både Mac og Windows.
Avspilling via browser,
Internet Explorer, Safari etc etc
QuickTime Broadcaster, live
avspilling av video fra kamera direkte tilkoblet MacOS X
Server eller overført ifra klient tilkoblet MacOS X
Server
Mhp trådløs kommunikasjon (AirPort)
og overføringshastigheter så er det pr. dd begrensninger
mhp format/visnings vindu.
Det jobbes bla ved NTNU, med å
utvikle MPEG (QuickTime) formater som utnytter
båndbredden bedre for å få et større visningsvindu av
høy kvalitet.
MÅLOPPNÅELSE
1.
Teknisk
Vårt
arbeid rundt de tekniske løsningene ble konsentrert om å
bygge et Wlan med en G5 server, 1 basestasjon og 20
datamaskiner ombord i komfortvognen. Utstyret var
plassert i en datavogn med strømuttak for 16
strømadaptere. Vi plasserte vognen, serveren og
basestasjonen midt i togvognen. Det fungerte godt, kort
vei til strømuttak.
Det
tok oss ca 45 min fra vi gikk ombord i toget til vi var
på nett. Wlan fungerte utmerket. Vi ble ikke utsatt for
noen form for forstyrrelser (interferens). Elevene
produserte en mengde tekster og bilder som ble
midlertidig arkivert på serveren. Dette gikk
problemfritt. Materialet som skulle legges ut på skolens
hjemmeside ble hentet med jevne mellomrom fra serveren
og videresendt ved hjelp av GPRS til redaktøren i
Trondheim og lagt ut på området til klasse 10A.
Vi
hadde også tatt mål av oss til å prøve ut GPS - utstyr i
prosjektet. Ønsket var å utforme en rekke
geografioppgaver som elevene skulle løse underveis ved
hjelp av GPS - systemet. Dette lot seg ikke gjennomføre.
Vi klarte ikke å få lånt utstyr til dette formålet og
måtte derfor skrinlegge det. Telenor Mobil hadde ikke
slikt utstyr tilgjengelig. Det eneste negative var at
kapasiteten på strømuttaket i komfortvogna var for
svakt. (For liten sikring i forhold til datavogn på 16
maskiner).
2.
Pedagogisk (Utnyttelse av toget som læringsarena)
Når
man er i et tog opplever man det paradoksale ved det å
reise. Man er i konstant bevegelse, samtidig som man som
regel oppholder seg i ro på et avgrenset og nokså lukket
rom. Man opplever og ser nye landskaper fare forbi
samtidig som en selv sitter stille. Slik kan en erfare
at både tids- og stedsopplevelsen vil være annerledes
når en er ute og reiser enn når man er hjemme og har
vanlig undervisning. På vår reise ble det slik at
visuelle opplevelser sto i kø, noe vi så hadde effekt på
elevenes læringsarbeid.
Vanligvis er det slik at i klasserommet er det mange
andre inntrykk som kan forstyrre konsentrasjonen. (Både
i form av lyd og forstyrrelser ellers, som f.eks.
stadige skifter av tema og klasserom)
På
toget fikk vi derimot god tid til å jobbe med avgrensede
oppgaver og elevene slo seg fort til ro i togvogna og
fikk et slags eierforhold til den. Det var også med på å
forsterke både konsentrasjonen og kreativiteten, tror
vi. Dessuten kunne elevene velge selv hva de ville
arbeide med og når. Det ga en frihet som de færreste
prøvde å utnytte, tvert imot ble det produsert mye mer
tekst enn de vanligvis gjør i løpet av en skoledag. Når
vi snakker om tekst og tekstskaping, tenker vi et
utvidet tekstbegrep (eks. foto og film)- forskjellige
måter å formidle inntrykk på enn ved bare skriving.
Nye
opplevelser og inntrykk på reisen vår fikk mange
spennende uttrykksformer og det ble produsert store
mengder både skriftlig (sendt på hjemmesida vår) og
foto/film. (Se vedlegg)
Allerede på turen fra Trondheim til Oslo hadde en
reklamefilm - gruppe begynt å redigere. Et annet viktig
tema som vi har arbeidet mye med helt fra denne klassen
startet i åttende, er å utvikle god sosial kompetanse.
Dette ser vi på som viktig for å få et godt miljø innen
klassen og for å gjøre elevene til høflige, unge
mennesker i forhold til andre også utenfor skolen. Vi
fikk testet ut endel ferdigheter i fjor, på Hurtigruta,
og nå kom dobbeltsjekken på turen med toget. Elevene
viste seg svært eksemplariske. Til tross for mye
venting, forandringer på programmet, stort ansvar for
seg selv, andre og ikke minst for dyrt utstyr, viste
elevene en imponerende evne til å være tålmodige,
ansvarsfulle og ikke minst blide og hjelpsomme!
Utnyttelse
av ventetid var en utfordring, ikke minst for oss
voksne. I Oslo bestilte vi omvisning, kortfilmer og
bespisning på Cinemateket. Da ble tida før avgang med
nattoget fylt med noe godt både for mage og hjerne.
I
Bergen ble det besøk på akvariet og en liten sightseeing
i sentrum før avgang med danskebåten.
Tilbake i Bergen, der vi hadde to overnattinger, hadde
klassen et spennende møte med en 10.klasse fra Lynghaug
skole. Bergenselevene tok med våre elever på sightseeing
i Bergen og våre elever filmet og produserte til sammen
tre kortfilmer om Bergen by på engelsk. I tillegg hjalp
våre elever til med redigering av filmer Lynghaugelevene
hadde med seg, og til slutt ble klassen vår invitert på
pizza og filmvisning i lokalene til Lynghaug skole.
Ventetiden i Oslo på tilbaketur ble fylt med bl.a.
fotballkamp Rosenborg-Arsenal (på TV på McDonald`s).
Noen møtte også slektninger.
KONKLUSJON
Når et lærerteam tar
sjansen på å reise av gårde med så mange elever over så
lang tid, er det mange forutsetninger som må være
tilstede. Man må for det første være villig til å sette
av mye tid. Deretter må det være gjensidig tillit både i
lærerteam, fra foreldre og mellom elevene. Man må tåle å
leve i en usikkerhetssone og ta en god del på sparket.
Reisen må være nøye
planlagt, logistikken må være ganske ”vanntett” og både
elever og lærere må ha god sosial kompetanse. Elevene må
være drillet i rutiner, for eksempel på oppførsel,
samtlige må være motivert for morsomme, spennende, men
slitsomme dager og ikke minst må man ha gode
samarbeidspartnere, som i dette tilfellet var NSB.
Andre viktige
forutsetninger er at skolens administrasjon er positiv
til slike ”sprang” , at man har personer som tar
initiativ ut mot næringslivet, en arbeidsvillig redaktør
for skolens hjemmeside og at det finnes økonomi til å
reise uten at det skal bli en stor utgift for foreldre.
Til slutt må det nevnes at
uten strukturerte dager og tydelige oppgaver og
forventninger til elevene, ville dette prosjektet neppe
ha blitt så positivt som det ble.
ET
SISTE ORD FRA OSS:
Prosjektet er ennå ikke helt avsluttet.
Det vi har gjennomført er: Produksjon av
dokumentarfilm, 3 reklamefilmer, 3 filmer om Bergen by
på engelsk (samarbeid med Lynghaug skole), tekster som
ble lagt ut på nettet, power point om prosjektet.
Det som gjenstår er: Fotoutstilling, innsending av
filmer til Trondheim Filmfestival og UKM, og eventuelle
oppdrag med presentasjon av prosjektet.
Vi
takker for stor profesjonalitet fra NSB. Vi føler at vi
ble svært godt ivaretatt og at de vi hadde kontakt med
var hyggelige, imøtekommende NSB-ansatte med høy service
- faktor. Dette er ikke alltid en selvfølge når en
reiser med en stor gjeng ungdomsskoleelever.
Tusen
takk for en flott opplevelse – det ble virkelig 10@
på skinner med NSB!
Med vennlig hilsen teamlærerne i 10A:
Steinar Larsen Randi Farstad Per Johnny Teigene
Gunn Feragen Kine Walbye
-
Huseby skole, desember 2004 -
|